Hvorfor har vi bedrifter?

Hvorfor har vi bedrifter?

Ronald Coase ga svaret i 1937. Han var også opptatt av fyrlykter og radiobølger. Han mente mye om staten og offentlig styring. Noe kan vi finne spor av i Fremskrittspartiets prinsipp-program.

Ronald Coase døde 2. september i år 102 år gammel. Coase var ingen hvem som helst. Hans siste bokutgivelse kom i 2012. ”How China Became Capitalist” redigerte han sammen med en Ning Wang, som forsker på bærekraft ved Arizona State University. I 1991 fikk Coase den svenske sentralbankens minnepris i økonomi.

Hvorfor har vi bedrifter? Coase stilte dette spørsmålet og ga selv svaret i en artikkel publisert i 1937. Det var blant annet denne artikkelen som ga ham minneprisen i økonomi. På 30-tallet var det blant økonomer en klar oppfatning at det alltid ville være billigere å sette ut en kontrakt for å få noe gjort enn å ansette egne folk for å gjøre jobben. De som mest effektivt kunne levere et produkt eller en tjeneste var allerede i gang med å gjøre dette, mente man. I ”The nature of the firm” hevdet Coase at når man allikevel fikk bedriftsetableringer med ansettelser så skyldtes dette såkalte transaksjonskostnader knyttet til å hente inn informasjon og kunnskap, forhandlinger, det å ta vare på forretningshemmeligheter etc. I noen tilfeller ble disse vurdert som høyere enn kostnadene knyttet til selv å ta ansvar for ledelse og ansette og betale egne ansatte for å gjøre jobben. I slike tilfeller ble bedrifter skapt, mente Coase.

Fyrlyktsøkonomi? Coase var også opptatt av hva staten skulle brukes til. Lenge var fyrvesenet og fyrlyktene et vanlig eksempel på et offentlig gode som det ikke var hensiktsmessig å privatisere. Private firmaer kunne rett og slett ikke tjene penger på å drive fyrvesen, hevdet man. Coase påpekte at fyrlyktene opprinnelig var i privat eie i England og at inntektene til å drive dem ble hentet inn gjennom avgifter i havnene. Det ville, i følge Coase, ikke være noe i vegen for å etablere et lignende system i dag. Coase hevdet også at flere andre områder som reguleres av staten like gjerne kunne reguleres i markeder. Et av hans andre eksempler var fordeling av båndbredde for radiokanaler. Han mente også at problemet med såkalte eksternaliteter kunne løses med bedre definerte eiendomsrettigheter. Coase var med andre ord ingen tilhenger av utstrakt statlig og offentlig styring. Washington Post publiserte nylig en artikkel med sammendrag av fem viktige faglige bidrag fra Coase.

Chicagoskolen, Thatcher og Fremskrittspartiet? Coase tilhørte den såkalte Chicagoskolen knyttet til Chicago school of economics. Dette universitetet, og miljøet av økonomer der, har vært blant de meste innflytelsesrike økonom-miljøene i verden de siste femti årene. Her arbeidet blant flere Milton Friedman og George Stigler. Begge har fått den omtalte minneprisen i økonomi. Også prisvinner Friedrich Hayek holdt til ved universitetet i Chicago og samarbeidet med Milton Friedman. Friedman og Hayek var blant inspiratorene for Margaret Thatcher da hun i England utformet og gjennomførte sin økonomiske politikk, Thatcherism, på 1980-tallet. Thatcher sammen med Ronald Reagen ga betydelige bidrag til Carl I Hagens økonomiske og politiske tankegods og den økonomiske politikken Fremskrittspartiet står for fortsatt i dag med deregulering og skattekutt som sentrale elementer.

Share on FacebookShare on LinkedInShare on Google+Share on RedditPin on PinterestEmail this to someoneTweet about this on Twitter

Kommenter