Forskning som beslutningsgrunnlag – Spørsmål du må stille først

Forskning som beslutningsgrunnlag – Spørsmål du må stille først

Hvordan skal vi forholde oss til forskere og forskningsresultater som grunnlag for beslutninger vi må ta? Det er viktig å spørre om det som ikke er blitt presentert, hevder tre kjente forskere.

Det finnes sjelden en vitenskaplig undersøkelse som dekker akkurat den problemstilling det skal tas beslutninger om. Man må bygge på kunnskap som finnes, ofte hentet fra flere undersøkelser, forskere og spesialister. De tre forskerne William J. Sutherland, David Spiegelhalter, begge fra Universitetet i Cambridge, UK, og Mark Burgman fra  Universitetet i Melbourne, Australia, har laget en liste over 20 konsepter som du bør ha en forståelse av når du skal vurdere om du kan bruke forskningsresultater som grunnlag for beslutninger du skal ta. Disse kan, i følge forfatterne, hjelpe deg til å stille de riktige spørsmålene for å avdekke hva forskerne ikke har fortalt deg i sine rapporter og artikler. Her følger et utvalg de 20 konseptene i litt fri oversettelse til norsk.

Forskjeller og tilfeldigheter skaper variasjon. Forskning er ofte rettet mot å avdekke årsaker til en utvikling vi observerer. Som oftest må vi akseptere at det finnes flere årsaker som sammen gir en utvikling. Klimaendringene er ikke alene om å påvirke for eksempel endringer i fuglepopulasjoner og de er ikke alltid enkelt å fastslå hvor betydningsfull klimaendringene er i forhold til andre forhold som påvirker fugler.

Ingen målinger er eksakte. I noen tilfeller kan potensielle målefeil være store i forhold til de resultater som presenteres. Et eksempel: Dersom den økonomiske veksten i siste måned er rapportert å være + 0.13 % er det mulig at realitetene faktisk er et tilbakeslag, at ”veksten” altså nesten like gjerne er negativ.

Forskningsdesign påvirker resultater. Hvordan undersøkelsen er lagt opp, forskningsdesignet, er av betydning for resultatet. En valgundersøkelse gjort på gaten, på internett eller i hjemmeintervjuer kan gi forskjellige resultater fordi man ender opp med å spørre forskjellige grupper av befolkningen. Dette kompliseres ytterligere ved at resultatene som rapporteres også påvirker befolkningens valg i neste omgang.

Mange observasjoner/målinger er oftest bedre enn færre. Et gjennomsnitt hentet fra et stort utvalg eller mange observasjoner vil normalt si mer enn et gjennomsnitt av få observasjoner, særlig når det fenomen man observerer har store naturlige variasjoner, som for eksempel der man har forsket på hvordan en medisin virker på mennesker.

Korrelasjon betyr ikke nødvendigvis kausalitet. Korrelasjonen mellom to fenomener eller forhold kan være tilfeldig eller et resultat av et tredje forhold som påvirker begge de to første. Korrelasjon er altså ikke det samme som kausalitet. Noen økologer mente for eksempel i et tilfelle at giftige alger drepte fisk i fjorden nedstrøms en elv. Senere oppdaget man at algeveksten ble forårsaket av den døde fisken. Det var ikke algene som drepte fisken.

Ekstrapolering ut over datamaterialet er risikabelt. Mønstre man finner mellom topp- og bunnverdier i et datamateriale kan ikke uten videre overføres til området utenfor topp- og bunnverdiene. Det er som eksempel vanskelig å forutse et økologisk systems respons på klimaforandringer når disse skjer raskere enn det vi så langt har erfaring med.

Relevans setter grenser for generalisering. Hvor relevant en forskningsstudie er i et spesielt tilfelle er avhengig av hvor like betingelsene var for forskningen sammenlignet med det tilfelle resultatene skal brukes på. Resultater av studier av dyr kan som et eksempel ikke uten videre brukes på mennesker.

Følelser influerer risikopersepsjon. Risiko er sannsynlighet for at en hendelse inntreffer multiplisert med konsekvensene av hendelsen. Meningsmanns opplevelse av risiko er imidlertid ofte mer preget omfanget av konsekvensene enn av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer. Risikoen ved å bo nær en atomreaktor overdrives world wide. Motsatt er man, i alle fall i USA, tilbøyelig til å undervurdere risikoen ved å oppbevare håndvåpen hjemme.

Avhengighet endrer risiko. Man kan med en viss grad av presisjon kalkulere risikoen for enkelthendelser innenfor et gitt tidsrom. Men om ulike hendelser utløses av hverandre øker sannsynligheten for at de vil opptre.  For eksempel der vind eller tungt regn skaper flom som hindrer hjelpemannskaper i komme frem til katastrofeområder. Kollapsen i kredittmarkedet i 2008 var en slik samling av uheldige omstendigheter som ga en risiko hinsides den man på forhånd hadde regnet seg frem til.

Forskere er mennesker. Forskere har en klar egeninteresse i å rapportere sitt arbeid av hensyn til status og finansiering av videre forskning. Dette kan lede til selektiv rapportering og til overdrivelse av betydning av forskningsresultatene. De vanlige fagfellevurderingene er ikke alltid garanti god nok for at dette ikke skjer.

Dette var altså ti utvalgte av de nevnte forfatternes i alt 20 viktige konsepter. Vil du ha med det hele finner du den originale artikkelen til de tre åpen på tidsskriftet Natures nettside.

Share on FacebookShare on LinkedInShare on Google+Share on RedditPin on PinterestEmail this to someoneTweet about this on Twitter

3 kommentarer to Forskning som beslutningsgrunnlag – Spørsmål du må stille først

  1. Vi er med i en forsker konkuranse som vi tidligere har kommet i finalen i. I år har vi kommet opp med spørsmålet «Hvorfor skvetter vi lettere i mørket? Vi har gjort en del undersokelser rundt forskjellige hypoteser men vi har en hypotese som vi ikke har fott svar po. nemelig Evnen til [ se svekkes da f;ler man seg mer utsatt. Lurte p[ om dere hadde noen svar p[ dette, vis det s[ ville vi blitt kjempe glade for svar! Hi;sen oss!

    • John M. Raaheim sier:

      Dersom dere spurte mange mennesker om de var redde i mørket, om de opplevde at de var mer skvetne i mørket, og også om de hadde en mening om hvorfor de var mer skvetne i mørket, kan det godt være at dere kunne presentere resultater som: Åtte av ti mennesker er redde i mørket, av disse sier ni av ti at de er mer skvetne i mørket enn i dagslys og de fleste av disse mener det er fordi de ikke kan se.

      Da ville jeg kunne vist til blogginnlegget jeg har skrevet over og så ville jeg spurt dere hvordan dere har stilt spørsmålene, hvor mange har dere spurt, hvem dere har spurt og kanskje også i hvilken situasjon dere har spurt dem, og alt det ville være gode kritiske spørsmål til undersøkelsen deres.

      Kanskje er det bare med en slik undersøkelse at dere kan finne svar på spørsmålet dere stiller. Tror ikke det finnes så mye tidligere forskning her
      .
      Jeg er ikke spesialist på det å være redd i mørket så dette blir bare et lekmannssvar, som det heter. Tror uansett dere er ganske nære. Det er noe som heter å være mørkredd. Er du veldig redd for mørket vil psykologer si at du lider av achluofobi. Og de vil kanskje også si at dette har sammenheng med at en av våre viktigste sanser, synet, ikke virker slik den gjør i dagslys. Tenk deg at du går på en sti om dagen og du ser at det ligger mye kvist langs stien eller du ser at det sitter en fugl i et tre. Om en kvist knekker når du går eller fuglen skriker så skvetter du ikke av det. Du har sett både kvisten og fuglen. Men i mørke, når du ikke har sett kvisten og fuglen, vil du kanskje skvette til når kvisten brekker under føttene dine og fuglen skriker og flakser med vingene. Kanskje også fordi du hører alt bedre fordi det er stillere når det er mørkt og natt. Støyen fra byen er ikke der. Kanskje?

      Som sagt: Jeg vet ikke mer om dette enn dere. Det finnes en psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo som heter Asle Hoffart. Han vet mer og vil være en å spørre om dere får tak i ham.

      MVH John

  2. John. M. Raaheim sier:

    Korrelasjon betyr ikke nødvendigvis kausalitet. I Dagens Næringsliv tirsdag 30. september 2014 finner vi kanskje et godt eksempel på det. Her kunne mange av oss lese at ”Jo flere barn menn får, jo bedre tjener de”. Aftenposten kommenterte den samme undersøkelsen samme dag med at ”Det lønner seg å være pappa”. Selgende overskrifter. Dyktig innsalg fra forskerne bak undersøkelsen som fikk oppslagene.

    Bakgrunnen var en undersøkelse der man hadde sett statistisk på sammenhengen mellom lønn for menn og kvinner og antall barn i familien deres. Menn med barn tjener i følge undersøkelsen mer enn barnløse menn selv om utdanningen er den samme.

    Ser man på farserfaring som ekstra kompetanse i arbeidslivet? En av forskerne som kommenterer undersøkelsene stiller spørsmålet og antyder at man bør forske nærmere på det. Det er mange andre mulige forklaringer her. Kanskje er det til og med slik at de egenskaper kvinner setter pris på når de velger en mann å få barn med er de samme som arbeidsgivere ser etter når de skal ansette og senere ”forfremme” menn. Could be. Bare videre forskning kan finne svaret.

Kommenter