Delingsøkonomi, effektiv ressursbruk og grunnleggende verdier

Delingsøkonomi, effektiv ressursbruk og grunnleggende verdier

Delingsøkonomien er aktuelt debatt-tema i disse dager. Bedre utnyttelse av samfunnets ressurser er klar gevinst. Arbeidsgiveransvar, sosiale rettigheter og sikkerhetsnett, og oppslutning om et skattesystem som sikrer annen almen velferd utfordres.

Delingsøkonomiutvalget og delingsøkonomien. Tidlig i februar i år la Delingsøkonomiutvalget frem sin utredning om delingsøkonomien, NOU 2017:4, om hva de mener denne vil bety for oss her i landet, og hva vi må passe på. I disse dager skriver mange kommentarer til utredningen og formulerer gode forslag for å markere seg i debatten om hva delingsøkonomien betyr og vil bety for oss. Du kan også være med. Utredningen ligger på nettet. Du kan delta i høringen, men du må først skaffe deg brukeradgang slik at de som mottar høringen vet hvem du er.

Delingsøkonomi, hva snakker vi om? Vi snakker om Uber og Airbnb som typiske eksempler, men også om mange andre delingstjenester som formidler alt fra blomsteroppsatser og middagsmat levert med sykkelbud, til husvask, legebesøk hjemme og kurstilbud fra verdensledende universiteter. Vi snakker om en ny forretningsmodell, der en plattformentreprenør tilbyr en digital markedsplattform for formidling av varer og tjenester mellom tilbydere og etterspørrere. Det ligner på markedsplassene på Adam Smiths tid. Men «salgsboden» er digital, omsetningen i mange tilfeller mye større og den som virkelig tjener penger er de som låner ut salgsboden, som Travis Kalanick og Brian Chesky. Bare fantasien setter begrensinger for hva som kan omsettes på denne måten, det er fortsatt helt klart åpning for innovasjoner i denne delen av økonomien. Og mange forsøker seg.

Bedre utnyttelse av samfunnets ressurser. Mange privat eide biler står det meste av tiden stille i garasjen og mange senger står tomme på private gjesterom de fleste døgn i året. Når bil- og gjesteromseiere nå får anledning til å tilby bilen og gjesterommet sitt utnytter vi samfunnets ressurser bedre. Mange som ellers ikke ville kunne ha råd til drosje eller seng på hotell får tilgang til tjenester som er nesten like bra. Vi har en klar vinn-vinn. Når en som ellers ikke har jobb, eller trenger ekstra penger til å kjøpe leilighet, setter seg i bilen sin og plukker opp passasjerer gjennom oppkopling mot Uber er det også å utnytte ressursene bedre, men det utfordrer et samfunn der drosjenæring er basert på løyver med forpliktelser som gir ulike konkurransevilkår.

Noen gjør større butikk ut av samarbeidet med Airbnb. Ryan Scott er et eksempel, ansatt i IBM, leier ut 14 leiligheter i San Diego, USA, gjennom delingstjenesten med assistanse fra delingsøkonomiplattformer som organiserer booking og sørger for renhold. Når omfanget av utleie får et slikt omfang utfordres den lokale næringen av pensjonater og hoteller og kanskje også bomiljøet for de som bor og ønsker å bo i det aktuelle nabolaget. En utleier kan betale mer for leiligheter som legges ut for salg enn de fleste som ønsker et sted å bo.

Skatt og arbeidsliv. Skatter og avgifter skal sikre offentlige inntekter til finansiering av fellesgoder. I en utbredt delingsøkonomi vil mange privatpersoner uten spesiell kunnskap om skatteregler engasjeres og generere inntekter som formelt sett er skattepliktige når de overskrider fastsatte inntektsgrenser. Skatteetaten søker å forebygge slike ufrivillige skatteunndragelser gjennom god informasjon om reglene som gjelder. Delingsplattformer drevet fra utlandet av utenlandske eiere kan organisere virksomheten slik at inntekter generert i Norge beskattes under gunstige utenlandske skatteregimer, men dette er ikke spesielt for denne typen internasjonale selskaper. Delingsøkonomi-utvalget har derfor ment at det ikke er nødvendig å endre norske skatteregler. Utvalget har heller ikke foreslått endringer i arbeidsmiljøloven og i definisjonen av arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepene. Loven er fleksibel nok til å møte utfordringene vi ser i dag hevdes det. Alle store norske arbeidstakerorganisasjoner er ikke enig i dette.

Flere selvstendig næringsdrivende? Mange mener delingsøkonomien over tid vil gi oss en større andel frilansere og selvstendig næringsdrivende med egne selskaper. Tilgangen til markeder og potensielle kunder blir bedre for den som har noe å tilby og også tilgangen til potensielle tilbydere og samarbeidspartnere blir bedre. Finansiering av gode ideer gjennom folkefinansiering, som også er en del av denne økonomien, kan blir enklere. Men skal man leve av det må man fortsatt henge med faglig, være kreativ og levere kvalitet. Kanskje blir konkurransen til og med mer krevende. Noen hevder at foreninger som Tekna blir mindre relevant i en delingsøkonomi der mange velger en selvstendig tilværelse fremfor et ansettelsesforhold. Tekna er en medlemsorganisasjon som arbeider med og for sine medlemmer. Tekna vil derfor utvikle sitt tilbud til medlemmer som velger denne delen av økonomien som arena gjennom Tekna Egen bedrift. Har du tanker og ideer om utvikling og utfordringer delingsøkonomien vil gi oss er du velkommen til å bidra med kommentarer her eller gjennom direkte kontakt med sekretariatet.

Tekna Egen bedrift om delingsøkonomiutvalgets innstilling. Et flertall av delingsutvalgets medlemmer har foreslått at tjenestetilbydere i delingsøkonomien som ikke fastsetter priser direkte overfor kunden, og må forholde seg til prisfastsetting av plattformen som benyttes, bør ha mulighet til å fremforhandle kollektive avtaler med plattformdriver, selv om de ikke ansees som arbeidstakere. Styret i Tekna Egen bedrift mener at Tekna som medlemsorganisasjon bør støtte en utredning med tanke på å få på plass en slik mulighet for foreninger som Tekna til å forhandle frem avtaler på vegne av medlemmer som er tjenesteytere i en slik forretningsmodell, og som ønsker å bruke foreningen slik.

Et mindretall i utvalget har foreslått at det bør utredes om det er behov for endringer i blant annet pensjons- og trygdeordninger for selvstendig næringsdrivende eller frilansere innenfor delingsøkonomien. Styret i Tekna Egen bedrift mener at Tekna bør støtte dette og viser her blant annet til utredning fra Menon Economics som på oppdrag fra Akademikerne har dokumentert at få selvstendig næringsdrivende benytter seg av tilbudet fra NAV om forsikring som gir rett til sykepenger ved kortidssykdom tilsvarende det ansatte i ordinært ansettelsesforhold har.

Teknologiutvikling, samfunnsutvikling og verdimålte utfordringer. Delingsøkonomien utfordrer tradisjonelle forretningsmodeller, forestillinger og verdier. Mer effektiv bruk av samfunnets ressurser er i mange tilfeller en helt klar positiv gevinst langt ut over deling av biler og gjesterom. Crowdsourcing gir deg muligheter for å bidra med løsninger til problemer, til å finne problemer som passer til løsninger, til å skaffe penger til løsninger som det kan bli butikk ut av og også muligheter for å opptre som altruist. Alt fra kjøkkenbordet, om du vil. Men sosiale rettigheter og sikkerhetsnett, vi i dag tar som en selvfølge, kan komme i spill dersom samfunnsansvaret som ligger i arbeidsgiveransvaret forvitrer og solidaritet i forhold til skattesystemet som finansieringskilde for felles velferd brytes ned.

Share on FacebookShare on LinkedInShare on Google+Share on RedditPin on PinterestEmail this to someoneTweet about this on Twitter

En kommentar to Delingsøkonomi, effektiv ressursbruk og grunnleggende verdier

  1. Sigurd Gossé sier:

    Godt og reflektert innlegg om delingsøkonmi

Kommenter