Vann, hav, plast, plastforurensning og etikk

Statsbudsjettet varsler økt satsing mot marin forsøpling og mikroplast. I verdenshavene møter vi konsekvensene av allmenningens tragedie. Skilpadder lider. Virker resirkulering eller kan vi erstatte plasten? Dette er en introduksjon til etisk refleksjon rundt plast og plastbruk

Statsbudsjettet 2019 – Økt satsing mot marin forsøpling

statsbudsjettet, som ble lagt frem 8. oktober pekes det på fortsatt behov for innsats mot marin forsøpling og mikroplast. Internasjonalt arbeid for å styrke globalt forpliktende samarbeid er nødvendig. Samtidig vil man styrke forskning rettet mot kunnskap om virkningene av marin forsøpling og mikroplast på livet i havet.  Stor oppmerksomhet rundt plast, vann og liv i havet i oppslag, kronikker og kommentarer i mediene den siste tiden understreker behovet. Men hva snakker vi om? Opplagt et ganske sammensatt problemkompleks med mange mulige innfallsvinkler. Her følger noen innfallsvinkler inspirert av en debatt i Teknas Etiske råd i september 2018. Men først litt

Plast fra velsignelse til simpelt, billig, søppel og uerstattelig?

I 1869 oppfant John Wesley Hyatt syntetisk polymer som kunne erstatte elfenben i produksjonen av billiardkuler.  Billiard var blitt så populært at det truet elefantbestanden. Kulene ble laget av elfenben fra elefantenes støttenner. Skilpadder og andre overbeskattede naturressurser ble også reddet av plast. I 1907 ble bakelitt oppfunnet som isolasjonsmateriale for raskt fremvoksende elektrifisering.

Plastoptimismen avtok. Plastavfall i havet ble observert på 1960-tallet. Plast ble omtalt som billig og uekte. Bekymringen for plastavfall, som vokste i volum og ikke lot seg bryte ned, ble artikulert stadig sterkere. Plastindustrien «oppfant» resirkulering for å møte disse utfordringene. Plast i dag en bredt utbredt del av vår tilværelse på mange samfunnsområder ikke minst som emballasje for matvarer og for å ta vare på matvarer for å hindre unødvendig matsvinn. Det forskes på og finnes allerede potensielle alternativ på noen områder. Film laget av cellulose kan erstatte plast som matemballasje, handleposer og som belegg i drikkekartonger. Nanocellulose er ikke giftig, fullstendig nedbrytbar og har kvaliteter som gjør den til en lovende erstatning.

Plast, helse og miljø

Helserisiko ved plast er knyttet til produksjon, oppvarming og forbrenning, og skyldes vesentlig plastmonomerer, herdere og akseleratorer, myknere (enkelte avgis til matvarer), andre tilsetningsstoffer og giftige forbrennings- og spaltningsprodukter. Helseskade kan opptre ved avdamping og hudkontakt under produksjonen, men også ved innånding av forbrenningsgasser fra ferdige plastprodukterBranngassene kan være svært giftige.

Noen plaststoffer kan føre til allergi eller luftveisirritasjon ved bearbeidelse og sveising av myk plast. Man mistenker at ftalater i stoffer og leketøy kan gi astma og allergiproblemer blant barn. Astma kan også fremkalles ved sliping av formaldehydholdige plasttyper. Enkelte epoksy-plastprodukter, kan inneholde uherdede monomerer etter herding, og gi allergireaksjoner også ved håndtering av ferdigprodukter. Om effekten av mikroplastforurensning av vann og hav vet man foreløpig mindre. Norsk drikkevann er nylig frifunnet.

Virker resirkulering? Hva med problemeksport?

Omlag 95% av husholdningene i Norge har tilbud om innsamling av plastavfall. Ordningene varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner har plastsekk, noen har dunk, noen bringesystem til returpunkter og noen fargede plastposer. Kildesortert plastemballasje samles opp og går til pressing før den fraktes til sorteringsanlegg i Nord-Tyskland. Omlag 80% av all innsamlet plast blir sortert ut til materialgjenvinning. Resten er urenheter, etiketter og sammensatte kvaliteter som ikke lar seg skille ut. Plasten blir sortert i 5-7 kvaliteter. De enkelte plastkvalitetene blir råvarer til plastindustri.

Globalt eksporteres over 100 millioner tonn plastavfall årlig fra industriland. Omtrent halvparten av har så langt havnet i Kina som nå ikke lenger ønsker å være mottaksland. Resten transporteres sammen med store mengder såkalt e-waste til andre land i Afrika og Asia. Mye ender her opp i åpne fyllinger. I USA frykter man at kildesorteringen nå kan stoppe opp i enkelte byer på grunn av innstramningene i Kina og Thailand. Flere delstater i USA vurderer som en følge av dette å ta bort restriksjoner mot å deponere plastavfall i søppelfyllinger.

Allmenningens tragedie

The Tragedy of the Commons ble først nevnt av William Forster Loyd som beskrev hvordan kvegbønder kunne ødelegge en felles ressurs uten å ville det. Når en enkelt bonde lot en ekstra ku beite på fellesbeitet fordi denne belastet fellesressursen lite og bondens egen vinning var stor, og alle bønder i fellesskapet tenkte likt, kunne man ende opp med en tragedie, en overbeskattet felles ressurs. Begrepet ble reintrodusert på 1960-tallet for å forklare trafikkproblemer, forurensningsproblematikk og en potensiell klimakrise som følge av utslipp av CO2.

Forestillinger om rettigheter og rettferdighet kan komme i konflikt med virkeligheten på grunn av slik utnyttelse av fellesgoder når f.eks. helsebudsjettene ikke strekker til for å gi alle den best mulige behandling. Her snakker vi om den lille plastbiten man etterlater seg, som i seg selv er ganske uskyldig. Men som når mange tenker og gjør det samme gir oss en allmenningens tragedie i verdenshavene på globalt nivå.

Truede skilpadder, gode forsetter og skilpaddebløff

Skilpaddene som en gang ble reddet av plasten er igjen truet, av plast i havet. Havskilpadder fanges i rester av fiskeredskaper og annet plastsøppel som de også fortærer. Mange steder er det tatt seriøse initiativ for å redde skadde skilpadder, men ikke bare det.  Christine Baglo skrev 29.september i Dagsavisen om «skillpaddebløffen».

Poenget hennes er at det, blant seriøse initiativer, er vokst frem «bevaringssentre» der fokus er å appellere til turisters skyldfølelse for å få dem til å gi pengegaver eller yte frivillig arbeidsinnsats. I noen tilfeller mer til skade enn gavn. Turisttrafikken forstyrrer skilpaddene når de legger egg. Nylagte egg tas bort fra stranden der skilpaddemor har gravd dem ned. Minneavtrykket til skilpadder påvirkes av hvor de klekkes og hvor raskt de kommer seg ut i havet. Havskilpaddemødre legger eggene sine normalt, mange år etter, på stranden der de ble født. Å forstyrre den naturlige prosessen rundt egglegging og klekking kan svekke minneavtrykket.

Ingen kvikkfiks med maisstivelse

Den britiske forfatteren og zoologen Georg Monbiot, fast skribent i The Guardian og gjesteskribent i Klassekampen, skrev 21. september 2018 en kommentar der han setter fingeren på noen utfordringer vi står overfor når vi søker løsning på plastforurensning av vann, vassdrag og havområder. Hovedpunkter i kommentaren er:

1) Starbucks ble nylig, i en kampanje, oppfordret til å erstatte kaffekopper av plast med kopper laget av maisstivelse. Oppfordringen ble retweetet 60.000 ganger før den ble slettet fordi de som sto bak ble gjort oppmerksom på konsekvensene av hva å dyrke mais i et omfang som dette ville kreve, i form av store arealer, om forfattende bruk av plantevernmidler og gjødsel og dessuten jorderosjon i stort omfang.

2) Nesten 50% av søppelet i Stillehavet er rester av fiskenett og annet fiskeutstyr som er farligere livet i havet enn andre typer søppel. Posene og flaskene som ellers bidrar kommer i all hovedsak fra fattige land uten renovasjonssystemer.

3) Vi kan ikke løse dagens miljøkrise bare ved at hver og en av oss tar ansvar for våre personlige valg i hverdagen, selv om vi opplever at det er alt som kan forlanges av oss. Problemene vi står overfor er strukturelle, styrt av et økonomisk system, som er innrettet mot vekst. Det er systemet vi må gripe tak i og forandre, mener Monbiot i Klassekampen. Men det finnes kanskje andre løsninger?

Plast, plastbruk, plastfloke og engasjement

Plast og plastbruk er komplekst koplet til livet vi lever. Innovasjonsprogrammet Floke har nå også etablert en plastfloke for å arbeide frem innovative løsninger på dette området. Teknas Etiske råd oppsummerte sin debatt i seks punkter: «Konsentrasjon om det konkrete», «Stimulere engasjement for frivillighet og løsninger», «Etisk forbruk: Overforbruk er for mye», «Oppmerksomhet om de viktigste utfordringene», «Overnasjonal problemløsning/Unngå problemeksport» og Innovasjon for å erstatte plast med mindre skadelige materialer».

Konsentrasjon om det konkrete

Det ligger mye plast og annen søppel synlig i naturen, i vannkanten, langs og i bekker og elver og på strendene ved sjøer og sjø. En anbefaling om å gjøre noe med det vi hver for oss kan gjøre noe med er bra uansett. Plogging (å plukke søppel på joggeturen) er blitt et begrep. Fretex er en vel innarbeidet institusjon for å ta imot tekstiler. I forhold til et problemkompleks der ellers mye er usikkert kan en oppfordring om å engasjere seg personlig i slike kokrete tiltak være til det beste uansett.

Stimulere engasjement for frivillighet og løsninger

Plastforurensning engasjerer og genererer frivillighet og innovasjon. Sortering av avfall fra husholdningen er et vel innarbeidet ritual i mange familier. Det øker oppmerksomheten om miljøutfordringer som følger av forbruk, virker oppdragende, øker kunnskapsnivået og gir «god samvittighet». Men individuelt engasjement er neppe nok i seg selv. Mye er usikkert på dette området. Engasjement for å finne fram til, foreslå og initiere finansieringsløsninger som kan støtte opp om både frivillighet og innovasjon kan være et område for engasjement i Tekna.

Etisk forbruk: Overforbruk er å bruke for mye

Etisk forbruk er å ikke bruke for mye. Hva som er å bruke for mye kan man reflektere over når en bevisstgjør seg om hva man må kvitte seg med. Og hva som i neste omgang gir bidrag til forsøpling og miljøproblemer. Selv i et samfunn som vårt som har ordnede avfallshåndteringssystemer.

Oppmerksomhet om de viktigste utfordringene

Plastforurensning av havområder har stor og økende oppmerksomhet. Sosiale medier brukes aktivt for å sette søkelys på utfordringer som lar seg illustrere med oppsiktsvekkende billed-reportasjer. I et univers av sensasjonelle oppslag og private initiativer kan det være en utfordring å identifisere de viktigste utfordringene som bør prioriteres for kreativ problemløsning og innsats.

Overnasjonal problemløsning/Unngå problemeksport

Plast er et mindre problem i land der det er orden på ressursforvaltning og oppsamling. Så langt har vi betalt oss bort problemer ved å eksportere sortert plastavfall til Tyskland og videre til Asia. Plastavfall er en ressurs, men det må håndteres, omsettes og tas vare på hensiktsmessige måter uten negative effekter på helse og miljø. Større oppmerksomhet om hvor vårt avfall blir av er nødvendig. Dette må også omfatte eksport av e-avfall.

Innovasjon for å erstatte plast med mindre skadelige materialer

Identifisere hvor plast er uunnværlig og i bruk med små skadevirkninger og samtidig arbeide for å fremme innovasjon og utvikling av ny ikke-plastbasert emballasje eller annen form for forpakning uten bruk av plast. Tilsvarende innovasjon og utvikling av tekstiler som kan erstatte plast uten å føre med seg nye utfordringer for miljø og helse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *