Tekna øker bevistheten rundt FNs bærekraftsmål. Hva med vår matforsyning? Er den bærekraftig?

Vi er mer enn selvforsynte, men vi kan ikke spise all fisken selv. Kornlagrene er borte. Utbyggerne betaler ikke for redusert matvaresikkerhet. Som Tekna-medlemmer er vi del-ansvarlig for å bygge et bærekraftig samfunn, også når det gjelder matproduksjon, matforsyning og mat-etikk, mener Teknas Etiske råd. Men hva slags samfunn er det?
Mat – Vi er selvforsynte og vel så det, eller?

Bærekraft og bærekraftig er satt på agendaen i Tekna. Teknas etiske råd hadde under sitt møte i november 2018 mat-etikk som tema når man drøftet «Matproduksjon, mat og etiske utfordringer» i et internt seminar. I oppsummeringen konkluderte rådet med tre tema som spesielt utfordrende. Vår egen matforsyning i Norge var et av disse. Hvor sikker er den? Nedenfor følger rådets oppsummering som en invitasjon til etisk refleksjon rundt matvareforsyning og mat-etikk.

I følge statsminister Erna Solberg er vi mer enn 100% selvforsynte om vi tar med fisken. Selvforsyninggrad er imidlertid definert ved hvor mye av energien vi får i oss fra mat som er produsert i Norge. Ser vi det slik når vi ikke 100% selvforsyningsgrad. Matvarer som eksporteres regnes ikke med. Gjør vi regnskapet opp på denne måten blir selvforsyningsgraden i Norge ca 50% når vi tar med den sjømaten vi faktisk spiser selv. Men hvor viktig er egentig det i en verden der vi både eksporterer og importerer?

Kornlagrene er borte

Kornloven av 1928 innførte lagring av korn for beredskapsformål. I 1969 hadde vi 280000 tonn mat-korn og 500000 tonn kraft-for på lager. Disse kornlagrene er nå borte. I dag har vi kornreserver på lager hos møllene og kornhandlerne. Rett etter innhøstingen er avlingen på ca 1,2 millioner tonn på lager. Rett før innhøsting påfølgende år er lagrene tomme. Tanken er at vi kan komme ut av en krise ved å kjøpe korn på verdensmarkedet. Om dette i alle tilfeller vi være mulig er debatt-tema. Sviktene kornhøster forekommer også i verdens «kornkamrene» i Ukraina, USA og Brasil.

Utbyggere betaler ikke for redusert matvaresikkerhet

Dyrket jord er attraktiv byggegrunn for utbyggere. Kostnadene til opparbeidelse av tomter er lave, det er lite behov for å sprenge fjell. Prisøkningen på dyrkamark til slike formål har vært lavere enn den generelle prisutviklingen. Utbyggerne som bygger hus, industrianlegg, veger og baner betaler ikke for redusert matvaresikkerhet. Nydyrking betyr inngrep i naturen og redusert naturmangfold. Matproduksjonen fra jorda kommer i klemme mellom utbyggingsinteresser og naturvern.

Turterreng er viktigere enn dyrkamark

Udyrkbar jord i by-nære områder har ofte langt sterkere vern enn høyproduktiv dyrka mark. «Markagrensa» i Oslo-området er et godt eksempel. Til sammen dekker «Marka» et areal på 1700 km2, som er en god del mer enn det totale arealet av som er dekket av bymessig- og annen tettbebyggelse i Norge.

Tekna-medlemmer er ansvarlige

Teknas medlemmer arbeider aktivt med alle former for utbygging og samfunnsutvikling. Tekna har satt FNs bærekraftsmål på agendaen i sitt arbeide med og for medlemmene. Bærekraftig samfunnsutvikling forutsetter omtanke rundt all matproduksjon og rundt inngrep i naturen som påvvirker denne. Fornuftig økt selvforsyning av mat vil kunne bidra til å gi oss et mer bærekraftig samfunn. Teknas etiske råd har som oppgave å oppfordrer foreningens medlemmer og dens organisasjonsledd til refleksjon rundt utfordringer som disse. Mer om Teknas etiske råd og Teknas etikkarbeid finner du her.

Del dine refleksjoner med Teknas Etiske råd og Teknas medlemmer

Har du etiske refleksjoner rundt matetikk knyttet til bærekraftig matforsyning i Norge? Da er du velkommen til å dele disse med Teknas Etiske råd og Teknas medlemmer i kommentarfeltet nedenfor. Slik kan du bidra til å oppfylle målsettingen vi har om enda mer utbredt etisk refleksjon blant foreningens medlemmer og andre engasjerte.

Del dine refleksjoner med Teknas Etiske råd og Teknas medlemmer

Teknas Etiske råd har som oppgave i foreningen å ta initiativ i, og synliggjøre, etiske spørsmål i foreningen og samfunnet, og å bidra til at medlemmene engasjere seg i etisk refleksjon rundt disse.Har du etiske refleksjoner rundt matetikk knyttet til at vi til tross for at vi produserer nok mat har mange som sulter i den verden vi lever i? Da er du velkommen til å dele disse med Teknas Etiske råd og Teknas medlemmer i kommentarfeltet nedenfor. Slik kan du bidra til å oppfylle målsettingen vi har om enda mer utbredt etisk refleksjon blant foreningens medlemmer og andre engasjerte.

Vi er selvforsynte, men vi kan ikke spise all fisken selv. Kornlagrene er borte. Utbyggerne betaler ikke for redusert matvaresikkerhet. Som Tekna-medlemmer er vi delansvarlig for å bygge et bærekraftig samfunn, også når det gjelder matproduksjon og matforsyning, mener Tekna Etiske råd. Men hva slags samfunn er det?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *