Sirkulærøkonomi og forbruksøkonomi – Mulig kombo?

Lineær økonomi blir sirkulærøkonomi ved innovasjoner i produktdesign og urban gruvedrift. Men er det mulig å kombinere sirkulærøkonomi og forbruksøkonomi?
Sirkulærøkonomi, gjenvinning og loppemarkeder

Sirkulær økonomi er en ny vri på «gjenvinning», «resirkulering» og «gjenbruk». Noen vil si at vi i dag lever i en tilnærmet lineær økonomi. Råvarer hentes ut fra naturen, transformeres i produksjon, transporteres, omsettes og forbrukes, og ender opp som avfall. Noe avfall blir gjenvunnet og resirkulert og her er spiren til sirkulærøkonomien. Sirkulær økonomi har som formål å sikre en bærekraftig utvikling. Ressurser gjenvinnes og brukes på nytt som alternativ til utvinning av nye ressurser fra naturen. Man «hjelper», naturens egne naturlige sirkulære prosesser. Loppemarkeder og brukthandler er forløpere til, og har sin plass i en sirkulær økonomi.

Forbruksøkonomi og «grunnleggende behov»

Forbruksøkonomi er lineærøkonomi. Det er også en økonomi der den dominerende forretningsideen er å skape stadig nye behov som må tilfredsstilles. Markedsførere har laget kategorier av generasjonene etter andre verdenskrig, B, X, Y og Z, for å definere disse som forbrukere med ulike behov. De aller yngste fanges opp av leketøyindustrien som via alle tilgjengelige medier byr frem PlasticFantastic i en evig strøm av samleobjekter. Vi får kleskolleksjoner tilpasset forbrukere på alle alderstrinn, med nye farger for alle årstider. Mobiltelefoner med tilbehør i stadig bedre versjoner og Black Friday. Sportsutstyr, barnevogner, biler, fly, andre transportmidler og infrastruktur fornyes og bidrar til å dra oss inn den antropocene tidsepoken der mennesket er blitt en naturkraft på linje med jordskjelv og vulkanutbrudd, en ny geologisk tidsepoke. Vår nysgjerrighet på «det nye og bedre» er en drivkraft. Minst like viktig er finansøkonomien som stadig jakter økonomiske gevinster for sine aktører. Er det mulig å å lage en «kombo» av sirkulærøkonomi og forbruksøkonomi?

Er delingsøkonomi løsningen?

Noen mener løsningen ligger i delingsøkonomien. Generasjon Z (eller Me) er ifølge denne tankegangen blitt generasjon We som er mindre opptatt av å eie ting og mer opptatt av opplevelser, som de laster ned. Slik sparer de miljøet for trykte bøker, papiraviser og emballasje. Eller de reiser til og bor i opplevelsene ved hjelp av Airbnb. Finanskrisen og miljøutfordringene er, når man tenker på denne måten, drivkreftene bak en ny samhandlingsøkonomi der det er viktigere å gi bort, dele eller å leie, enn å eie. Delingsøkonomiens markedsplasser åpner for dette. Men er det mulig å kombinere delingsøkonomi, samhandlingsøkonomi, sirkulærøkonomi og forbruksøkonomi?

Urban gruvedrift og sirkulær produktdesign

Dette er nøkkelbegreper i sirkulærøkonomien. Urban gruvedrift er det nye navnet på det å hente ut ressurser ved demontering, sortering og gjenvinning av stoffer fra avfall i vid forstand, alt fra bygningsmaterialer og biler til harddisker, metallskrap og kabelstumper. Vi vil etter hvert tømme naturlige forekomster av grunnstoffer som f.eks. sølv, gull, bly og kobber og enda mange flere. Ikke-fornybare ressurser må forvaltes på en fornybar måte. Skal dette skje i stadig større grad må det som skal gjenbrukes og/eller gjenvinnes utformes, produseres og emballeres slik at gjenvinning er mulig nær opp mot 100%. Dette forutsetter sirkulær design. Produkter må være laget slik at man kan plukke dem fra hverandre. Komponenter og materialer som brukes må kunne holdes i sirkulasjon lengst mulig. Her er det opplagt et godt stykke frem, men mulighetene for å gjøre suksess med smarte løsninger er store.

Er sirkulær økonomi og forbruksøkonomi en mulig kombo?

Har du meninger om dette vil Teknas Etiske råd gjerne har innspill fra deg i kommentarer på denne bloggen, spesielt om du er medlem av foreningen. Har mer enn en kommentar å bidra med må du gjerne komme med et innspill til rådet via e-post. Samme gjelder om du har innspill til fremstillingen av utfordringene som er skissert. Kompleksiteten er stor når man gir seg i kast med globale utfordringer og det vil alltid være mulig å finne andre innfallsvinkler. Grunnleggende dreier det seg om bærekraftig miljø- og samfunnsutvikling, om det er mulig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *