Oljevirksomhet i Barentshavet og ta klimautfordringene på alvor. Invitasjon til refleksjon

Oljevirksomhet i Barentshavet og ta klimautfordringene på alvor. Invitasjon til refleksjon

For eller mot fortsatt boring etter olje, spesielt i Lofoten og Barentshavet, var hett tema under valgkampen i sommer og tidligere i høst. Med bakgrunn i utlysningen av 24. konsesjonsrunden satte Teknas etiske råd dette på sin egen dagsorden. Dette er spørsmål som engasjerer mange av foreningens medlemmer. De faglige nettverkene Tekna Klima og Tekna Olje og gass har rundt regnet 1700 Tekna-medlemmer hver seg. Kanskje også noen felles medlemmer. Her følger kort sammendrag av rådets forberedelser og refleksjoner med en invitasjon til å bruke bloggen til å dele synspunkter på hvordan Tekna som forening kan forholde seg til disse utfordringene sammen med sine engasjerte medlemmer.

Bred politisk enighet om fortsatt oljevirksomhet. Det politiske forarbeidet til 24. konsesjonsrunde var forberedt i Stortinget gjennom behandling av tre stortingsmeldinger: Meld. St. 28(2010-2011) En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten og Meld. St. 36 (2012-2013) Nye muligheter i Nord-Norge – åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet med tilleggsmelding Meld. St. 41 (2012-2013). Melding nr. 36 sammenfatter konsekvensutredningen som ble presentert i Forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten i Meld. St. 10 (2010-2011). Her skrives det at: «Ved regulær drift, med tilhørende planlagte og forhåndsgodkjente utslipp og forbruk av kjemikalier, vurderes petroleumsvirksomheten å medføre kun små miljøkonsekvenser». «Utslipp av renset produsert vann innebærer betydelige utslipp til sjø, men med avgrensede negative miljøvirkninger i umiddelbar nærhet til utslippspunktet. Det forventes kun virkninger innenfor et område på få hundre meter. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til langtidsvirkninger av (renset) produsert vann». Innstillingen (Innst. 495 S (2012-2013)) bekrefter bred politisk samstemthet om åpning av Barentshavet for petroleumsvirksomhet, i Stortinget. Og med dette var den 24. konsesjonsrunden klarert. Saken var forberedt av to Stoltenberg-regjeringer og presentert av en Solberg-regjering.

Folket er delt. Respons Analyse gjennomførte på oppdrag fra Fremtiden i våre hender, på forsommeren i vår, en landsomfattende undersøkelse om hva vi mener om fortsatt oljevirksomhet. En av fire av de som her ble spurt var enig i at «Norge bør ikke lete etter ny olje og gass på norsk sokkel på grunn av klimahensyn». På den andre siden var 45 % uenig i at man bør stanse letingen etter olje. At folkemeningen var delt ga også valget tidligere i høst klare indikasjoner på. Argumentene er mange og godt underbygget av både motstandere og tilhengere.

Vi bør selge oss ut av oljen og investere i folk. Motstanderne av fortsatt oljevirksomhet hevder at vi må ta vår del av ansvaret for å redusere utslippene av CO2 og fremover investere i folk og ikke i felt. Miljøpartiet De Grønne mener vi bør selge oss ut av oljevirksomheten mens oljen fortsatt har verdi og bruke pengene til omstilling. Erik Solheim, som nå er leder for UN Environment viser til at jobbskapingen i solkraftnæringen i USA er 17 ganger raskere enn i den amerikanske økonomien generelt. Det hevdes også at Norge driver hasardspill når man nå åpner for oljevirksomheten i utsatte havområder som de ved Barentshavet. En side av saken er oljevirksomhet i sårbare områder med uoversiktlige langsiktige konsekvenser av utslipp til miljøet. En annen er at rettighetene til å utnytte områdene på sokkelen rundt Svalbard kan bli utfordret.

Norsk oljenæring må og vil bestå lenge. Sats på den. Statoil omstiller seg Fra oljeselskap til bredt energiselskap. Mye av de fossile ressursene må bli i bakken om vi skal nå målene i Parisavtalen. Men i et klimaperspektiv er det absolutt meningsfullt å maksimere oljeproduksjonen i Norge, sier Statoils konsernsjef Eldar Sætre. Utslippene fra norsk oljeproduksjon er halvparten av det globale gjennomsnittet og kutt i Norsk produksjon vil raskt bli erstattet av forurensende tungolje. Det internasjonale energibyrået ber Norge pumpe opp mer olje av hensyn til forsyningssikkerheten. Olje og energiministeren venter en flom av byggeplaner. Inneværende år kan bli et knallår for igangsetting av nye prosjekter ifølge ministeren. Og statsministeren ber de unge holde fast på oljedrømmen og ikke vrake oljeutdannelse. Dette er en næring vi vil ha lenge og som gir gode muligheter for arbeid med god og sikker inntekt. Og den er nødvendig for bosetting i Nord. Snøhvit har forgylt tidligere ganske nedslitte Hammerfest.

Hvorfor er dette så vanskelig? Tre samfunnsforskere publiserte i 2016 en artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning med resultater fra en datastøttet analyse av klimadebatten i norsk offentlighet. De påviste at det i debatten eksisterte ti mer eller mindre distinkte logikker som ble brukt systematisk av ulike parter for å presentere og argumentere for og/eller kritisere ulike typer klimatiltak. De viser til en grønn logikk, der naturens unike betydning for mennesker er referanse for tiltak. En markedslogikk, der forurensning har en pris og riktig pris er motivasjonsfaktor for handling. En teknologisk orientert logikk, der tiltak som innebærer teknologisk innovasjon har forrang. Dette bare for å ha nevnt tre av de ti. Med så mange konkurrerende innfallsvinkler er det opplagt ikke enkelt å samle trådene til enighet. Kanskje ligger noen av utfordringene her.

Tekna Olje og Gass og Tekna Klima oppfordres til samarbeid. Etisk råd har i tidligere arbeidsnotater tatt opp Klima og etikk og Olje, gass og etikk og i et eget arbeidsnotat også invitert til etisk refleksjon i Tekna i sin alminnelighet. Andre innlegg på denne bloggen adresserer Klimaetikk og spørsmål vi bør stille oss og Når magefølelsen møter klimautfordringene. Etisk råd konkluderte i sin debatt rundt den 24. konsesjonsrunden med at vi mangler kunnskap om de sårbare områdene i Barentshavet og om de langsiktig virkningene av oljevirksomhet i disse områdene. Tidsperspektivet knyttet til letevirksomhet og etablering av installasjoner for utvinning av olje og gass, sett opp mot klimautfordringene og en samfunnsutvikling der CO2-fri energiproduksjon for alvor er på veg inn, gjør at fortsatt oljeproduksjon på et tidspunkt kanskje ikke lenger er lønnsom eller på andre måter blir uaktuell. Behov for omstilling av det norske samfunnet, bort fra en oljebasert økonomi, bør i hvert fall ikke forsinkes av en fortsatt satsing på oljevirksomhet. Teknas etiske råd er langt fra å være er ekspertorgan og tidsperspektivet på utfasing og omstilling er det vanskelig å ha meninger om. Etisk råd har med henvisning til Teknas formålsparagraf (paragraf 2 i foreningens lover) derimot som oppgave å bidra til etisk refleksjon blant Teknas medlemmer. Rådet konkluderte med at Teknas ekspert-miljøer på området, Tekna Olje og Gass og Tekna Klima bør oppfordres til å ta samfunnsansvar og samarbeide om å engasjere Teknas medlemmer til debatt og refleksjon om tidsperspektivet for omstilling.

Etisk refleksjon rundt olje og klima i Tekna. Engasjer deg! Er det noe alle engasjerte i debatten rundt olje og klima er enig om er det at en omstilling må til. Tidsperspektivet er man uenig om. Frem til Tekna Olje og Gass og Tekna Klima tar opp den felles utfordring som de her er oppfordret til å ta, inviteres interesserte medlemmer til å bidra med sine foreløpige refleksjoner rundt tidsperspektiv for omstilling. To etiske vurderingsprinsipper er kanskje særlig aktuelle i denne sammenheng. Føre var-prinsippet som gjelder hvordan man skal forholde seg til manglende kunnskap og vitenskapelig usikkerhet. Og Ansvar for fremtidige generasjoner som gjelder våre etterkommeres muligheter for å leve på jorden ut fra sine interesser og behov. Hva er din mening om tidsperspektivet for omstilling?

Share on FacebookShare on LinkedInShare on Google+Share on RedditPin on PinterestEmail this to someoneTweet about this on Twitter

3 kommentarer to Oljevirksomhet i Barentshavet og ta klimautfordringene på alvor. Invitasjon til refleksjon

  1. John M. Raaheim sier:

    Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten fordi de mener utdeling av oljelisenser i Barentshavet strider mot Grunnlovens paragraf 112 som sier at borgerne har rett ti et «miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Rettsaken startet i Oslo tingrett i dag.

  2. Rasmus Benestad sier:

    Jeg er helt enig i at Tekna Olje og Gass bør ha en dialog med Tekna Klima. Et godt utgangspunkt kan være å ta tak i konkrete ting, og jeg må si at jeg er forbauset over utsagnet «Men i et klimaperspektiv er det absolutt meningsfullt å maksimere oljeproduksjonen i Norge». Derfor kan en god start være å få innsikt i både data og regnestykket som ligger bak dette utsagnet. Med andre ord, hvordan har Statoils konsernsjef Eldar Sætre regnet seg frem til denne konklusjonen? Å belyse slike utregninger bør være i Teknas ånd når det å fremme naturvitenskaplig kunnskap/fakta og våre etiske standpunkt.

    • John M. Raaheim sier:

      Kommentaren fra Eldar Sætre er hentet fra et intervju i Aftenposten tirsdag 10. oktober i år. I intervjuet er Sætre sitert (hele avsnittet)slik:
      – Vi må fortsette å lete. I klimaløsningen har Norge et veldig godt utgangspunkt. I selve utvinningen er våre utslipp halvparten av det globale gjennomsnittet. I et klimaperspektiv er det absolutt meningsfylt å maksimere oljeproduksjonen i Norge.

      Det hører for ordens skyld med til saken at Sætre i samme utgave av Aftenposten også har skrevet en kronikk om Statoil «Fra oljeselskap til bredt energiselskap». Her skriver han blant annet: Klimaendringer er ikke et spørsmål om tro. Dette er vitenskap. Menneskeskapte klimaendringer skjer, og det vil få dramatiske konsekvenser dersom vi ikke klarer å stoppe dem. Denne konklusjonen er basis for våre beslutninger og investeringer.

Kommenter