Kunstig intelligens og arbeidsmarkedet

Kunstig intelligens er algoritmer skapt av mennesker med forestillinger om samfunnet vi lever i. Kunstig intelligens og arbeidsmarkedet endres, men menneskelig nysgjerrighet, empati og intuisjon vil enda lenge være et fortrinn.
Kunstig intelligens i dag er algoritmer…

Algoritmer eller roboter har allerede overtatt beslutninger som berører oss. Ikke sjeldent gir det konsekvenser som ikke er tilsiktet. De bestemmer priser på bøker på Amazon og er satt for å overby eller underby priser i andre bokhandler. I noen tilfeller har dette ført til fantasipriser før de blir korrigert. I finansverdenens jakt på gevinst blir mennesket for treigt. En stor del av handelen med aksjer og andre verdipapirer utføres i dag av roboter. Dette har i noen tilfeller ført til mindre børskrakk. Algoritmene «løper» etter hverandre. Advokater bruker algoritmer til å analysere juridiske spørsmål. Algoritmer stiller også medisinske diagnoser.

..de er skapt av mennesker med egne forestillinger

I USA algoritmer lenge vært brukt til å forutsi kriminalitet. De blir også i økende grad brukt til å sortere jobbsøkere i store virksomheter. Noen ganger blir resultatet diskriminerende i forhold til kjønn, hudfarge, etnisitet. Sosiale medier bruker algoritmer for å sortere ut det de anser som relevant for deg. De tillater seg med dette kanskje å innsnevre horisonten din. Utfordringen er hele veien at algoritmene i utgangspunktet er laget av mennesker med forestillinger og motforestillinger. Algoritmene preges av hvordan disse menneskene tenker om samfunnet de lever i. Algoritmene arbeider etterhvert så raskt at vi noen ganger først i ettertid, og/eller for sent, oppdager at resultatet blir feil. Slik det trolig ble med de første Boeing 737 MAX. De etiske utfordringene står i kø.

Fra smal til generell kunstig intelligens

I videre utvikling vil vi bevege oss fra smal (narrow) til generell (general) kunstig intelligens (AI). Smal kunstig intelligens er der vi er i dag. Vi bruker algoritmer til å løse konkrete problemer. Generell kunstig intelligens er utviklingen videre mot maskiner som kan gjøre alle intellektuelle øvelser et menneske kan. Det er stor usikkerhet rundt når man vil være kommet dit, men utviklingsmiljøene og de som finansierer disse arbeider på veien fram dit.

Fra maskinlæring til evolusjonsmetoder

Maskinlæring er dagens vitenskap rundt utvikling av algoritmer i en forening av informatikk, matematikk og statistikk. Gjenkjenning av komplekse mønstre  i store datamengder som grunnlag for beslutninger er viktig fokus. På andre områder av utviklingen av kunstig intelligens forsøker man å etterligne mennesket hjerne og/eller den naturlige evolusjonsprosessen med arv, mutasjoner, utvalg og rekombinasjon og utvikle genetiske algoritmer. Utviklingen og perfeksjonering av sensorer som gjør det mulig for maskiner selv å hente inn data fra omgivelsene vil være en viktig del av utviklingen videre mot generell kunstig intelligens.

Arbeidsmarkedet: Grønt skifte gir nye jobber. Robotisering skaper konflikter

ILO, den internasjonale arbeidstaker organisasjonen, mener at det grønne skiftet vil skape millioner av jobber når vi skal utvikle og legge om til bærekraftig praksis og ren teknologi, men at andre jobber vil forsvinne etter hvert som nedskalerer karbon- og ressursintensiv næringsvirksomhet. Word Economic Forum, de som samler verdens ledere i Davos, beskriver åtte fremtidsperspektiver på arbeid. Et av disse omtaler roboters inntog på arbeidsplassene og konsekvensen av dette i form av voksende materiell ulikhet, polarisering og konflikter rundt opplevelsen av den teknologiske utvikling på dette området.  Dette bare for å ha nevnt noen av de som arbeider grundig og seriøst med fremtiden og konsekvensene av digitalisering.

Arbeidsmarkedet: Større valgfrihet rundt når, hvor og hvor mye du vil arbeide

Verden er full av virksomheter som lever av å gi råd om hva som venter oss i fremtidens arbeidsmarked. Og for at de skal kunne leve av det må de vise seg frem og formidle hva de tenker. Det er slik de får nye kunder og/eller medlemmer. McKinsey & Company kan fortelle oss at over 50% av dagens aktiviteter i arbeidslivet kan automatiseres, men siden en jobb i dag består av mange aktiviteter (20 – 30) vil bare ca. 5% av dagens jobber bli borte. OECD mener at de som velger å arbeide i fremtiden vil ha større muligheter for å bestemme hvem de arbeider for, hvor mye de arbeider og hvor og når de arbeider.

Arbeidslivet: Menneskelig nysgjerrighet, empati og intuisjon

Deloitte har i januar-utgaven av sitt Deloitte Review i 2019 presentert en visjon for i hvilken retning menneskers arbeidssituasjon vil utvikle seg. Menneskelige egenskaper som fortsatt vil være viktig når fremtidens arbeidsplasser skal ta form er nysgjerrighet, forestillingsevne, intuisjon, kreativitet, innlevelse eller empati og emosjonell og sosial intelligens. Dette er alle egenskaper som man foreløpig ikke ser for seg at kunstig intelligens kan erstatte.

Arbeidslivet: Kontekst-spesifikt, dynamisk, samarbeidsorientert

Arbeid som mennesker fortsatt vil måtte bidra med vil, litt fritt oversatt, være «kontekst-spesifikt heller enn standardisert», «ikke rutine basert», «ikke-prosess-basert», «dynamisk heller enn forutbestemt», i økende grad «arbeidsgruppe- og samarbeidsorientert» og fokusert mot «å skape verdier» alt fortsatt ifølge Deloitte Review. Det ligger underforstått at alt arbeid som har karakter av rutine, fastlagte og standardiserte prosesser vil kunstig intelligens kunne ta seg av. I et slikt arbeidsliv bør det fortsatt kunne være plass for kreative individualister med egen virksomhet som har spesielle kunnskaper og ferdigheter, sosial intelligens og som er samarbeidsorienterte.

Tekna Egen bedrift, grønt skifte og digitalisering

I andre poster på denne bloggen finner du en kort innføring i blant annet det grønne skifte. Det grønne skiftet er beskrevet i en post som tar opp offentlig sektor som marked for Startups. Denne posten er ledd i Tekna Egen bedrift sin utvikling av tilbud til Tekna-medlemmer som driver egen virksomhet.  Digitalisering er også tatt opp i en post som omtaler «digitaliseringsmedaljens» mindre bærekraftige bakside og i en post om Digital21. Har du innspill til og/eller synspunkter på fremstillingen i denne bloggposten er du velkommen med kommentarer i feltet nedenfor.

Ett svar til “Kunstig intelligens og arbeidsmarkedet”

  1. Her har Tekna Egen Bedrifts mentorer hatt en grundig gjennomgang av strukteren i dette fagområdet for å kunne bistå medlemmer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *