Katastrofer og etisk refleksjon

Etikk er på en måte systematisk etterpåklokskap, ofte fremkalt av store og små katastrofer og etisk refleksjon. Jordskjelv, bruer som bryter sammen, skipsforlis og kriger har vært med på å gi oss nye måter å tenke om mennesker, natur, teknologi og fått oss til å reflektere rundt etikk.
Jordskjelvet i Lisboa i 1755

Lørdag den 1. november 1755 kl. 09.40 lokal tid rammet et jordskjelv Lisboa. Tsunamien som fulgte og branner som brøt ut la store deler av byen i ruiner. Mellom 10.000 og 100.000 mennesker omkom. Katastrofen inntraff tidelig på Allehelgeners dag. Mange var samlet i kirkene, som raste sammen, og de døde der. Var dette Guds vilje? Var det forvarsel om endetiden og dommens dag? Mange mente det. Det hadde lite for seg å bygge byen opp igjen. Menneskeheten hadde bare et år igjen på jorden. Andre organsierte verdens første krisestab. Det var tidelig i det vi senere har kalt  opplysningstiden. Noen forsøkte derfor å finne naturlige forklaringer. Blant dem var Emanuel Kant. Hans vitenskapelige forklaring viste seg senere å ikke være riktig. Men studien hans ble likevel en slags fødselshjelp til seismologien og jordskjelvforskningen. De første jordskjelvsikrede bygninger ble til under gjenoppbyggingen. Katastrofer og etisk refleksjon ga teknologisk utvikling.

Brukollapsen i Tay-elven 1879

Under en heftig storm søndag 28. desember 1879 kollapset jernbanebroen over elven Tay i Skottland under et passerende passasjertog. Alle togpassasjerene ble drept da toget styrtet i elven. Bruen var designet av en av datidens fremste jernbaneingeniører, oppfinner av den første roll-on/roll-off jernbaneferge. Han ble adlet da bruen sto ferdig. I ettertid ble det en omfattende faglig diskusjon om årsakene til sammenbruddet i brukonstruksjonen. Var det avsporing av vogner i togsettet som rev broen i stykker? Var det vindkast i uværet som herjet som førte til sammenbruddet? Var det manglende kontroll med materialer som var benyttet i konstruksjonen? Broen var ikke dimensjonert med tanke på vindlaster. Slik dimensjonering ble innført som krav etter ulykken sammen med kvalitetskontroll av materialer og mer systematisk vedlikehold.

Titanics forlis i 1912

Tidlig morgen 15. april 1912 forliste Titanic på jomfruturen etter kollisjon med et isfjell. Titanic var skipet, som etter datidens oppfatning av godt ingeniørarbeid, ikke skulle kunne synke. Konstruert med «vanntette skott». Ingen så for seg at skipet skulle kunne krenge slik at vannet kunne strømme over skottene og dra skipet ned i dypet. Skipet hadde livbåter. Antallet var tilpasset det å kunne frakte passasjerene i puljer fra skipet til nærliggende fartøyer som man antok raskt kom til unnsetning. Dette antall livbåter ga også bedre utsikt fra salongene på første klasse. Ingen skip var i nærheten. Titanics posisjon var usikker. Over 1500 mennesker omkom. Etter ulykken endret man reglene for konstruksjon av passasjerfartøyer. Vanntette skott  ble forsterket og bygget høyere opp i skroget. Antallet livbåter ble tilpasset antallet passasjerer. Tilgang til livbåtene ble sikret for alle ombord. Reglene for radiokommunikasjon ble endret. Igjen et eksempel på at katastrofer og etisk refleksjon bringer verden fremover teknologisk og på andre måter.

Holocaust var også avhengig av teknologi og teknologer

Adolf Eichmann er symbol for nazimens ondskap og Holocaust. Han ble i 1960 oppsporet av israelske agenter i Argentina, bortført til Israel og stilt for retten anklaget for forbrytelser mot menneskeheten. Selv hevdet han under rettsaken at han hadde fulgt ordre, noe han var konstitusjonelt pålagt å gjøre. Rettsaken ble TV-overført. Eichmann ble dømt til døden og henrettet ved hengning i 1962. Eichmann var logistikkansvarlig administrator på høyt nivå. Men leger og ingeniører var også aktive i etablering av konsentrasjons- og utryddelsesleire. Disse siste leirene var etablert for teknologisk optimalt å ta livet av jøder og kremere dem i spesialutviklede ovner. Særlig Auschwitz-Birkenau var et høyteknologisk anlegg med godt tilrettelagte «produksjonslinjer». Noen ingeniører ble stilt for retten og dømt etter krigen. De fikk mildere straff enn Eichmann. Lærdommen til oss i ettertid er her at man ikke kan dekke seg ved å vise til at man har fulgt ordre. At andre derfor har ansvaret. Katastrofer og etisk refleksjon bragte her erkjennelsen av «skyld» fremover.

Banqiao, Bhopal og Chernobyl

Dette er stedsnavn knyttet til katastrofer. Dambruddet i Baniqao-dammen i Kina i 1975 ble av myndighetene omtalt som utløst av en tyfon og særdeles kraftig nedbør. Uansett var dammens konstruksjon og varslingsrutinene ikke i stand til å hindre en katastrofe der kanskje over 100.000 mennesker omkom. I Bophal i India slapp et  produksjonsanlegg for pesticider drevet av Union Carbide «ved et uhell» ut giftig gass i 1984. Sikkerhetsrutinene sviktet i flere ledd. Over 2000 mennesker ble drept umiddelbart. Over 10.000 døde av senskader. To år senere, i 1986, eksploderte en reaktor  ved kjernekraftverket i Chernobyl i Sovjet Unionen. Vedlikehold og sikkerhetsrutiner sviktet. Over 350.000 mennesker måtte evakueres. Flere tusen mennesker døde etterhvert av strålingsskader. Debatten om ettervirkninger har vært omfattende. Dette er noen av mange «ingeniørarbeidskatastrofer» fra nyere tid. Alle er også eksempler på at katastrofer og etisk refleksjon rundt tap av menneskeliv tvinger oss til å utvikle teknologiene vi arbeider med til noe som er bedre og sikrere. 

Klimagassutslipp, global oppvarming og føre-var-prinsippet

Konsekvensene av disse katastrofene varierer mye i omfang når det gjelder mennesker og materiell. Men kanskje er de alle mindre i omfang enn det vi kan møte om prognosene for klimagassutslipp og global oppvarming slår til i «worst case». Om vi ikke lykkes i å redusere utslippene. Vi har nylig gjort erfaringer med vår evne til å takle mindre folkevandringer. De er ikke oppløftende. Blir deler av jorden ubeboelig til tross for bærekraftsmål, foredrag, taler og planer om grønt skifte, sirkulær økonomi og bærekraftig utvikling kan store folkevandringer bli normalen. Magefølelse og hverdagsmoral er ikke gode styringsinstrumenter for å møte en usikker fremtid. Skal vi være føre-var er det noen spørsmål vi bør stille oss og finne svar på. Teknas etisk retningslinjer oppfordrer oss til å tenke slik. Argumenter for å tenke føre-var finnes også en lenke unna.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *