Informasjonsteknologi, patentering eller bare «blotte anvisninger til den menneskelige ånd»

Ikke alt som er nytt er patenterbart. Det blir særlig tydelig når det gjelder informasjonsteknologi. Maskinvaren, alt som man kan ta og føle på, ligger bedre an til patent enn programvaren. Programvare som inngår i prosesser som gir fysiske resultater i en eller annen form kan nå frem. Oppfinnelser rettet mot forretningsmetoder og spill ligger dårlig an.

Patentlovens §1 inneholder i andre ledd en opplisting av hva som ikke ansees som oppfinnelser og derfor ikke kan patenteres. Dette gjelder «noe som bare utgjør» oppdagelser, vitenskapelige teorier og matematiske metoder, og planer, regler eller metoder for utøvelse av intellektuell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet eller programmer for datamaskiner, og fremleggelse av informasjon. Denne listen er blant utfordringene man møter når man skal ta stilling til såkalte informasjonsteknologiske oppfinnelser.

Opplisting er godt begrunnet. Vitenskapelige teorier og matematiske metoder er viktige byggesteiner og grunnlag for forskning og utvikling. Det er gode grunner til ikke å godta en monopolisering av slike teorier og metoder som patentering med «enerett» til utnyttelse «i nærings- eller driftsøyemed» raskt kan føre til.

Maskinvare og programvare. I informasjonsteknologiens barndom, noen ti-år tilbake, var det vanlig å skille mellom maskinvare og programvare. Maskinvaren kunne patenteres, mens programmering i form av «en serie instruksjoner» ble sidestilt med det man betegnet som «blotte anvisninger til den menneskelige ånd» og unntatt for patentbeskyttelse.

Dette gjelder delvis fortsatt. Maskinvaren, datamaskiner og kommunikasjonsutstyr, prosessorer, kretskort, lagringsenheter, alt som hører til er patenterbart så langt de tilfredsstiller kravene til oppfinnelseshøyde. Programmering er utelukket fra patentbarhet, men programmeringsverktøy kan være det. Et dataprogram i seg selv er ikke patenterbart, men et dataprogram som implementerer eller modellerer en patenterbar oppfinnelse som en fremgangsmåte eller et system, kan patenteres. Du finner mer om dette på Patentstyrets nettside.

Spørsmålene rundt patenter er også utfordrende når det gjelder datahåndtering. Dette gjelder når datahåndtering skjer ved instruksjoner prentet inn i en fysisk krets som er spesielt konstruert for en bestemt type datahåndtering, men også om instruksjonene er lagt inn i et dataprogram som er lagret på en lagringsenhet.

Informasjonsteknologi og matematikk. Informasjonsteknologiske oppfinnelser som benytter matematiske metoder for å frembringe et eksternt teknisk resultat, ansees innholdsmessig patenterbar. Dette gjelder som eksempler fremstilling av informasjon som kan nyttes for teknisk formål som for eksempel å beregne posisjon, hastighet og plassering i luften for flyvende objekter, simulering til bruk ved design og testing av fysiske industriprodukter og for bioinformatikk der man innhenter, organiserer, analyserer og tolker biologiske data uten å gjennomføre fysiske tester. Tilsvarende «oppfinnelser» rettet mot forretningsmetoder og spill vil ikke være patenterbare på grunn av unntakene i patentlovens §1.

Digitaliseringen utfordrer stadig flere områder av samfunnet vårt og vil utfordre patentinstituttet i årene som kommer. Områder som kryptering, datasimulering, bioinformatikk, datastyrt medisinsk utstyr og diagnostiske fremgangsmåter som utøves av slikt utstyr er utgangspunktet innholdsmessig patenterbare i dag. Vi må forvente spredning til andre tekniske områder når selvkjørende transportmidler og kunstige intelligenser for alvor blir en del av omgivelsene våre. Men patentlovens §1 har grenser for hva som kan gjøres med plantesorter og dyreraser og for patentering av kirurgisk behandling, terapi og diagnostisering.

Føler du deg ikke tilstrekkelig opplyst etter dette har du flere alternativer. Du kan hengi deg til faglitteratur på feltet. Torger Kielland har avlagt doktorgrad på patentering av informasjonsteknologiske oppfinnelser som er benyttet i arbeidet med denne fremstillingen. Det kan være et sted å begynne for å bygge seg opp kompetanse på egen hånd. Men har du frembragt en programvarebasert oppfinnelse som du gjerne vil ha patentert er rådet fra Patentstyret i deres «Praktiske guide til patentering», side 10: Det er mulig å få patent på programvare når den inngår i mer avanserte, tekniske systemer. I USA innvilger de flere patentsøknader på programvare. Men skriver de «Dette er et komplisert felt, og vi anbefaler at du i så fall kontakter er patentbyrå».

Tekna Egen bedrift er et tilbud til deg som nå eller siden tenker å starte egen virksomhet eller som allerede driver slik virksomhet. Du finner tilbudet ved søk på Tekna Egen bedrift. Tekna har også advokater som kan gi deg råd når det gjelder rettigheter til egne åndsverk og andre immaterielle rettigheter. I mellomtiden kan du lese beslektet innlegg på denne bloggen om åndsverk, varemerker, designvern eller patent eller om hvordan du i en ikke fjern fremtid kan få hjelp i arbeidet av din personlige robot.

Har du kommentarer til dette innlegget, eller egne erfaringer du vil dele med andre, er du absolutt velkommen til å gi ditt bidrag i kommentarfeltet nedenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *