Godt ytringsklima i arbeidslivet

Arbeidsgivere skal fra 1.1 2020 legge til rette for et godt ytringsklima i arbeidslivet. Og som tillitsvalgt kan du måtte motta varsler.
Nye regler i arbeidsmiljøloven

Etter NOUen fra det såkalte varslingsutvalget og behandling av lovforslag i Stortinget vil vi fra 1.1.2020 få noen nye regler i arbeidsmiljøloven. Formålsparagrafen, §1, får et nytt formål som punkt c) «å legge til rette for et godt ytringsklima». Dessuten blir det som tidligere bare var en setning i en veileder fra Arbeidstilsynet nå til lov. I §2 A-2 kan du nå lese at «Arbeidstaker kan alltid varsle internt»..»via verneombud, tillitsvalgt eller advokat».

Hva er godt ytringsklima i arbeidslivet?

Om godt ytringsklima i arbeidslivet, heter det, at det karakteriseres av kultur med stor takhøyde for meningsutveksling. Kritikk og andre ytringer ønskes velkommen som grunnlag for forbedring og utvikling i virksomheten. Virksomhetens generelle ytringsklima kan ha stor betydning for hvordan ytringer om kritikkverdige forhold blir håndtert. Det vil også ha betydning for samarbeid og medvirkning i virksomheten og dermed virksomhetens evne til å ivareta arbeidsmiljølovens krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

§100 i grunnloven gjelder også arbeidslivet, men husk lojalitetsplikten

Grunnlovens paragraf om ytringsfrihet gjelder også i arbeidslivet. Du har rett til å gi uttrykk for egne personlige meninger, men det er noen begrensninger. Den viktigste ligger i lojalitetsplikten du har i forhold til arbeidsgiver. Du må ta hensyn til arbeidsgivers omdømme og anseelse. Her kan det i dag ligge særlige utfordringer. Til forskjell fra tidligere, før «digitaliseringens tidsalder», var ytringsfrihet nært knyttet til trykkefrihet og muntlige ytringer i rom med et avgrenset publikum. De færreste mente noe offentlig. I dag har de fleste sine egne publiseringskanaler ut i offentligheten via sosiale medier. Det gir noen nye utfordringer for ytringsfrihet i relasjon til arbeidsforhold og lojalitetsplikt. Du kan ikke si det du vil uten filter om forholdene på arbeidsplassen din selv om det er på din egen Facebook-konto, på Twitter eller andre sosiale medier der du er aktiv. Og uttalelser på vegne av arbeidsgiver er underlagt arbeidsgivers instruksjoner.

Forsvarlig varsling til tillitsvalgt

Endringene i arbeidsmiljøloven innebærer også at det fra 1.1.2020 blir lovfestet at en varsler i virksomheten kan varsle via en tillitsvalgt og at dette er forsvarlig varsling. I Arbeidstilsynets veileder om varsling har dette vært slått fast lenge, uten at mange har lagt vekt på det. Nå er det skrevet inn i loven. Dette kan bety at interne varslingsrutiner i virksomhetene bør oppdateres. Er du tillitsvalgt bør du vurdere å ta dette opp med ledelsen slik at du vet hvor du skal henvende deg om du skal bringe et varsel frem. Og viktigere, du bør forberede deg praktisk på å håndtere og eventuelt formidle varsler. Mer om varsling finner du her.

Om å ta i mot et varsel

Som mennesker er vi ulikt følsomme for opplevelser på arbeidsplassen. Det som oppleves som dårlige opplevelser for noen vil andre kanskje ikke legge merke til, eller tenke at han eller hun «har nok bare en dårlig dag». Som mottaker av et varsel kan du måtte forholde deg til opplevelser du ikke deler selv, men som du allikevel må ha forståelse for. Du skal bidra til godt ytringsklima på din arbeidsplass. Oppgaven din kan bli å bidra til en form på varslet som virker i møte med de som skal motta dette på virksomhetens vegne, som beskriver «sakens kjerne», fremstår som seriøst, ikke går for langt, er nøytralt i form og språk, som kanskje reiser spørsmål snarere enn påstander. Tekna har etiske retningslinjer som legger vekt på refleksjon rundt dialog og samhandling. Kanskje kan du hente impulser her. Du vil alltid også kunne få råd av Teknas rådgivere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *