Er ikke maten vår bra nok? Hvilken meny gjelder? Kan CRISPR hjelpe oss til bedre kosthold?

Maten vi spiser er ikke bra nok, hevdes det. Genmodifisering kan gjøre maten «bedre». Men hva og hvem skal styre utviklingen? Hvilken meny og mat-etikk skal vi styre mot?
Er ikke maten vi spiser bra nok?

I følge den nylig lanserte rapporten fra EAT/Lancet, Food Planet Health, må vi doble vårt inntak av frukt, grønt og nøtter og redusere vårt inntak av rødt kjøtt og sukker til det halve om vi skal bevare helsa i 2050. Maten vi spiser i dag er ikke bra nok, ikke bra for oss og den er heller ikke bærekraftig. Men det finnes også andre kostholds-råd, fra for eksempel norske helsemyndigheter, som er noe mer romslige.

Teknas etiske råd drøftet mat-etikk på sitt møte i november 2018 under temaet «Matproduksjon, mat og etiske utfordringer». I oppsummeringen konkluderte rådet med tre tema som spesielt utfordrende. Det tredje mat-etikk-temaet gjaldt utfordringer som er tatt opp her som en invitasjon til etisk refleksjon rundt valgene vi står overfor og spesielt forholdet til bruk av ny teknologi i «foredling» av mat-planter og dyr?

Genmodifisering, patentering og matproduksjon

Planter og dyr kan genmodifiseres og gis nye egenskaper også i matproduksjon. Magrere grisekjøtt og mer produktive melkekyr er tradisjonelle eksempler utviklet med tradisjonelle avls-metoder over lang tid. Genteknologien åpner nye muligheter for å dyrke frem «gode» egenskaper ved planter og dyr, men også for patentering og monopolisering av slike egenskaper. Utstrakt patentering kan under gitte omstendigheter være til hinder for videre husdyr-avl og planteforedling.

Hvem våger å gå foran?

Det er risiko knyttet til det å gå i front med bruk av ny genteknologi i matproduksjon. Grensene for bruken av ny teknologi, som CRISPR, avhenger blant annet av vår evne til å vurdere konsekvenser. Men grensene bestemmes også av evnen til å se usikkerhet, definere usikkerhet, og redusere usikkerheten til et nivå som et stort flertall vil akseptere. En annen viktig faktor er evnen til å formidle denne usikkerheten på en tillitsskapende måte.

Merkeordninger blir en utfordring og er nødvendige

Merking av matvarer basert på genmodifiserte planter og dyr er viktig av hensyn til forbrukerne. Men det er også avgjørende at det informeres bredt om hva merkingen innebærer. Det er viktig å bidra til en opplyst opinion som forholder seg rasjonelt til teknologisk utvikling, anvendelse av teknologi, produktene som leveres og konsekvensene som følger av å ta disse inn i kostholdet vårt.

Hva bestemmer valg av mat? Pris, Kvalitet, Helseråd, Opprinnelse, Utseende, Bærekraft?

Forbrukere vil trolig i ulik grad være opptatt av om mat stammer fra genmodifiserte planter og/eller dyr. For noen vil pris, om den er konkurransedyktig, smak og/eller kanskje utseende være avgjørende. Ikke alle vil ta seg råd til velge unna mat som er billig. Noen vil skygge unna produkter som er merket genmodifisert. Noen vil velge mat ut fra opprinnelse, helse og/eller bærekraft. Noen vil møte etiske dilemmaer når de skal sette sammen menyen?

Del dine refleksjoner med Teknas Etiske råd og Teknas medlemmer

Har du etiske refleksjoner rundt matetikk og maten vi velger å spise? Da er du velkommen til å dele disse med Teknas Etiske råd og Teknas medlemmer i kommentarfeltet nedenfor. Slik kan du bidra til å oppfylle målsettingen vi har om enda mer utbredt etisk refleksjon blant foreningens medlemmer og andre engasjerte.

Maten vi spiser er ikke bra nok, hevdes det. Genmodifisering kan gjøre maten «bedre». Men hva og hvem skal styre utviklingen? Og hvilken meny skal vi styre mot?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *