Dyproller for tillitsvalgte

Dyproller er nedarvede erfaringer fra møter med andre. Å forstå og å gjenkjenne disse kan være nyttig. For rask å forstå andre, men også for å utvikle seg selv som tillitsvalgt. Her følger en innføring i dyproller for tillitsvalgte.

Helter, hekser og horer m.m.

Den norske organisasjonspsykologen og professoren Paul Moxnes ga i 1993 ut boken «Dyproller: Helter, hekser, horer og andre mytologiske roller i organisasjonen» på eget forlag. I 2013 hadde Universitetsforlaget overtatt da samme forfatter utga boken «Organisasjonsmytologi – Eventyrroller i det mellommenneskelige samspill». Dette var en videreutvikling av det samme tankegodset. I disse bøkene presenterer han det han kaller dyproller, etter hvert 12 i tallet. Disse kan man ifølge Moxnes finne igjen i organisasjonslivet, i gruppedannelser og i virksomheter. Særlig i den siste boken er referansene til kjente psykologer som Sigmund Freud, Carl G. Jung og Lewis Goldberg m.fl. mange i argumentasjonen for å ta dyprollene på alvor. Moxnes skriver ikke om dyproller for tillitsvalgte, men det er etterhvert tema her.

Dyprollene – Nedarvet erfaring fra møter med andre

Argumentasjonen for at dyprollene eksisterer er, kort og grovt forenklet fortalt: Forholdet mellom mennesker springer ut fra urtidige forskjeller i sanseapparat og fysikk. De er vokst frem av erfaringer med liv i små grupper og samfunn der familien og husholdet var sentral organisatorisk enhet. Behovet for å forholde seg til andre, også fremmede, gjorde det nødvendig å utvikle mentale teknikker for rask avklaring av hvem vi står overfor. Forestillingene er overført med kulturer, kanskje også genetisk (Her er det selvsagt faglig debatt). Dyprollene, slik vi bruker dem i det daglige, er resultat av små og uklare signaler om andre mennesker som vi raskt omgjør til meningsfylt helheter. Dyprollene gjør det mulig for oss hurtig å etablere relasjoner fordi vi «vet hvem» vi står overfor og omgir oss med.

Også for tillitsvalgte?

Moxnes har ikke beskrevet fagforeninger, virksomhetsgrupper og tillitsvalgte i sine bøker. Men slik fremstillingen av dyprollene er presentert er det ikke noe som taler for at vi ikke kan anvende disse på tillitsvalgte, deres roller og relasjoner til medlemmer, representanter for HR og ledelse. Eller relasjoner til representanter for andre fagforeninger i virksomheten. Eksistensen av dyproller gir oss muligheter til raskt å navigere i et miljø av andre mennesker vi omgås, slik vi må i arbeids- og foreningslivet. Samtidig gjør kunnskap om dyprollene det mulig for oss å posisjonere oss i andre menneskers opplevelse av oss ved å sende signaler om hvem vi er og kan være for dem. Kunnskapen kan selvsagt også medlemmer bruker for å gjøre «riktige» valg når de skal velge sine tillitsvalgte. Det er dette sporet denne bloggposten skal gå videre i.

Tillitsvalgt som den gode mor

Her konsentrerer vi oss først om forestillingen om den gode mor, som for ordens skyld også kan være mann. Skal du som tillitsvalgt fremkalle denne dyprolleforestillinger hos medlemmene må du fremstå som omsorgsfull. Du må være sosial initiativtaker. Være allestedsnærværende og samtidig virkelighetsnær. Sørge for at ingen som bør være med føler seg utenfor. Kunne gi en klem til noen som har behov for det. Det finnes selvsagt også en dyprolle kalt «den gode far». Dette er en som kan være alt fra omsorgsfull far til Konge og Gud. Motstykket er «den onde far» som mer er å ligne med Djevelen.  Pressens tidvise omtale av mannlige næringslivsledere viser at slike dyproller finnes. I det minste finnes de i hodene til journalister i næringslivsavisene.

Tillitsvalgt som den god hjelper

Den gode hjelperen finnes i to versjoner, vismannen og tjeneren. Som tillitsvalgt bør du opplagt ha i deg litt av begge. Skal du fremstå som vismann må du ha og demonstrere kunnskap om hva som er rett å gjøre, og hva som er galt. Du må kunne være tilstede for medlemmer i situasjoner med «tro og tvil», f.eks. de som stiller seg spørsmålet «bør jeg eller bør jeg ikke søke den jobben?» Som god hjelper og tjener må du være og fremstå som hjelpsom og uredd i forhold til det å ta et ekstra tak for fellesskapet.

Tillitsvalgt som helt og heltinne

Helten er i fremstillingen til Moxnes også en hjelper. Men mer enn det. Han er den ensomme rytteren, cowboyen som rider inn i præriebyen, kjemper og vinner over kjeltringene. Han er også Askeladden som roper «jeg fant, jeg fant». Den som bruker det han finner til å utvikle sitt potensiale for å løse nye oppgaver. Det finnes selvsagt etter hvert mange mer teknologisk oppdaterte helter enn cowboyen og Askeladden. Skal du være tillitsvalgt å fremstå som helt må du være nysgjerrig og kunnskapssøkende. Du må tørre å gjøre noe du ikke har gjort før og være sikker på at du lykkes fordi det er slik du er. Du må være villig til å ta på deg oppgaver, som når de er løst, vil være til gavn for andre. Du må gjøre dette selv når det er risiko for at du ikke kommer godt ut av det selv.

Oppsummering – Har du bidrag?

Vi har her bare tatt for oss et lite utvalg av de tolv dyprollene. Utvalget er tilpasset at det er tillitsvalgte som er tema for denne fremstillingen. Moxnes har, i bøkene det her er referert til, ikke omtalt fagforeninger og tillitsvalgte. Denne fremstillingen av dyproller for tillitsvalgte er derfor u-autorisert. Du kan selvsagt, om du vil, kombinere egenskapene i rollene som er beskrevet. I andre poster på denne bloggen finner du poster om rollen som tillitsvalgt og også andre forenklede fremstillinger som kan brukes for å «forstå» forholdene i virksomheten.

 

Har du kommentarer til fremstillingen er du selvsagt velkommen til å gi kommentarer i kommentarfeltet. Har du erfaringer som tillitsvalgt på godt og vondt du ønsker å dele kan du som alternativ dele disse via jmr@tekna.no . Så kan vi også ta en prat om du ønsker det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *