Digitalisering, forretningsmodeller, samfunnsutvikling og etikk

Digitalisering av funksjoner i alle typer virksomheter er nødvendig utvikling for å opprettholde konkurranseevne og velstand. Men digitaliseringen fører også med seg uheldige konsekvenser som i noen grad blir underkommunisert i offentlig debatt. Teknas Etisk rådet mener at teknologioptimismen knyttet til digitalisering bør balanseres ved refleksjon rundt  mindre heldige sider ved utviklingen. Her et utvalg av fire blant flere områder der balanserende refleksjon er ønskelig.

Digitalisering, de smarte byene og det grønne skiftet. Digitalisering koples ofte i samfunnsdebatt sammen med det grønne skiftet. Rene, grønne bysamfunn (Green cities) omtales som smarte byer (Smart cities) eller intelligente byer (Intelligent cities). Fremstillingen av slike fremtidige bysamfunn er idyllisk. Men med digitaliseringen følger også et forbrukersamfunn og forbruksmønster med digitale produkter som stadig «må» fornyes. Data lagres i skyen, som ikke er en sky, men store industrianlegg eller fjellhaller som legger beslag på en økende andel av verdens elektrisitetsproduksjon. Stadig produktfornyelse gir e-avfall som i stort omfang eksporteres til land i Asia og Afrika. Ekstremt lave transportkostnader med skipsfart som ikke dekker samfunnets miljøkostnader gjør dette «lønnsomt». I mottakerlandene skjer gjenvinning av e-avfall mange steder med svært primitive metoder og ikke sjelden rett fra åpne fyllinger som for eksempel i Agbogbloshie i Ghana.

Digitalisering, delingsøkonomi og nye forretningsmodeller. Internett og digitalisering har endret vår tilværelse de siste 10 årene. Endringstakten de neste 10 år vil, tror mange, oppleves å være enda raskere. Forretningsmodellene som velges for å gjøre teknologien til god butikk for gründere og eiere, er avgjørende for konsekvensene for samfunnet. Forretningsmodellene omtales blant annet som delingsøkonomi (Sharing economy), fremstilt som en fordel for alle. Mange, kanskje de fleste, opplever derfor endringene som positive, og som innvarsling av en ny tid. Konsekvensene av «den nye økonomien» kan man imidlertid også registrere som strategisk skatteplanlegging, kapitalkonsentrasjon hos et fåtall selskaper og enkeltpersoner og monopolsituasjoner i nye markeder. Skatteplanlegging unndrar skatt fra vertslandene selskapene henter sin fortjeneste fra, selv om de også bidrar noe med skatteinntekter gjennom lokalt ansatte. Kapitalkonsentrasjon og monopoler, vil mange hevde, hindrer konkurranse og nyskaping. Det siste kan vi for eksempel registrere som oppkjøp fulgt av avvikling av oppstartsselskaper som fremstår som potensielle konkurrenter for det etter hvert svært etablerte selskapene som Google, Facebook, Apple og Amazone.

Digitalisering, omstilling og nye arbeidsplasser. Vi kan i dag se for oss en automatiseringsrevolusjon, der digitalisering og robotisering gir oss «maskiner» som er i stand til å gjøre stadig flere oppgaver like bra og bedre enn mennesker. Fremtidens arbeidsmiljø fremstilles ryddig og rent og uten tunge løft. Men digitaliseringen skjer også materielt gjennom masseproduksjon i dag. Produksjonen skjer ofte i land med lønnsnivå og arbeidsmiljø som er langt unna våre idealer. Hva som skjer videre er høyst usikkert. Ledighet og økende inntektsforskjeller vil på lenger sikt kunne bli konsekvenser av den digitale omstilling av arbeidsplassene. Noen har pekt på borgerlønn som en fremtidig realitet for de som det ikke lenger er plass til i «arbeidslivet». Andre mener vi bør dele på arbeidet og gi alle mer fritid. Andre igjen viser til at tidligere revolusjoner av arbeidsliv og arbeidsmarked snarere har skapt flere nye enn færre arbeidsoppgaver og arbeidsplasser. Gode levekår for mennesker bør uansett være et overordnet mål for samfunnsutvikling. Å bidra til at den digitale revolusjonen fører oss mot slike mål bør være et hovedfokus når vi tenker på og gjør valg for fremtiden.

Digitalisering, informasjon og demokrati. Sosiale medier gir muligheter for å utvikle nye sosiale og profesjonelle relasjoner uavhengig av geografiske avstander. De åpner muligheter for målrettet informasjon f.eks. i markedsføring og under politiske prosesser rundt offentlige beslutninger og valgkamper. De åpner også muligheter for interessegrupper uten store ressurser til å nå frem med sitt budskap og gi bidrag til rikere og mer mangfoldig folkestyre slik mange håpet det skulle utvikle seg i de tidligste faser av «Den arabiske våren». Samtidig gjør de samme mediene det mulig å etablere kanaler for desinformasjon og/eller falske nyheter og for massespredning av slik informasjon slik det etter hvert er dokumentert skjedde under den amerikanske valgkampen høsten 2016. Den raske fremveksten av IS i Syria og Irak ville trolig heller ikke vært mulig uten dagens sosiale medier.

Teknas Etiske råd ønsker refleksjon rundt temaer som dette blant medlemmer i foreningen. Slik kan Tekna med foreningens medlemmer, slik rådet ser det, fremstå som en enda mer ansvarlig samfunnsaktør.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *