Bompengeetikk og etisk refleksjon

Bompengene rammer urettferdig. Uten bomstasjonene blir det umulig å komme frem i byene. Tid for bompengeetikk og etisk refleksjon?
Bompengedilemmaer og Teknas medlemmer

Teknas medlemmer er samfunnsborgere og velgere, trolig med meninger på begge sider i spørsmålet om det nå er blitt for mye bompenger å betale i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og andre byer. Noen av Teknas medlemmer er engasjert og berørt som fagfolk, som byplanleggere eller engasjert i planlegging og utbygging av veger, baner og kollektivtransport. Noen er også politikere. Dette er nok til å introdusere bompengeetikk som tema. Bompengeopprøret er sammensatt med «for» og «imot» på mange dimensjoner. Det inneholder mange dilemmaer godt egnet for refleksjon, også etisk refleksjon.

Bompengene er usolidariske og urettferdige

Mange mener det. Noen må betale mye og mer enn andre uten å ha alternativer. Foreldre som må kjøre barn til barnehager, skolefritidsordninger og fritidsaktiviteter får store ekstrautgifter er et slagkraftig eksempel. Fritidsaktivitetene koster allerede mye. Urettferdig er det også, mener noen, at bompengene ikke bare finansierer veier for biler, men også sykkeltraseer og tilrettelegging for kollektivtrafikk gjennom Bypakkene.

Uten bomstasjoner? – Umulig å kjøre i byen!

Andre viser til at det uten bomstasjonene ville være umulig å komme frem i byene med bil. Folketallet i Norge er siden 1950 ikke en gang fordoblet, men personbilantallet har økt med 4000 %. Noen vil trekke frem at bilavgiftene er redusert så mye de siste årene at det mer enn oppveier bompengeutgiftene. En undersøkelse viser dessuten at det fleste som kjører privat gjennom bomringene er menn, alene i bilen, og at disse også har god økonomi.

Veier bør finansieres over skatteseddelen

Mange mener det, og dessuten at bompenger er en middelaldersk innkrevingsform. Norges første bomstasjoner ble etablert på veiene inn mot Kongsberg tidlig på 1700-tallet. Transport av sølv fra gruvene var en driver da. Veier bør i dag finansieres over skatteseddelen, av staten, mener mange lokalpolitikere. Eller med 100 milliarder kroner av overskuddet fra oljefondet, som Karl I. Hagen har foreslått og argumentert for.

Brukerne, de som forurenser, bør betale

Bompenger er korrigerende mener andre. De plasserer regningen der den hører hjemme, hos bilførerne som kjører bil i byen, lager bilstøy, køer og ulykker, sliter på vegdekket, støver ned omgivelsene og slipper ut avgasser med blant annet CO2. Selveste Adam Smith ga i sin tid tilslutning til slike løsninger. Finansiering over skatteseddelen vil medføre at alle skattebetalere må betale over 4000 kroner mer i skatt. Og de som kommer dårligst ut vil være de som ikke har bil.

Vi trenger ikke alle disse vegene

Noen mener det. Vi trenger dem ikke med den standarden som er forutsatt i gjeldende Nasjonal Transportplan til noe over 1000 milliarder kroner. Og vi trenger i hvert fall ikke fergefri E39 fra Kristiansand til Trondheim til ekstra 400 milliarder som også «pløyer seg» gjennom regnskogsområder på Vestlandet. Selv om dette reduserer reisetiden fra Kristiansand til Trondheim til 11 timer. Vi bør heller ordne oss med autonome ferger. Det vil være mer bærekraftig vil noen kanskje hevde.

Vi må bygge landet

«Uansett hvor jeg er, ønsker folk nye veier», sier statsministeren ifølge Aftenposten 21. juni 2019. Vi må rydde unna de ulykkesbelastede vegstrekningene. Næringslivet rundt om i landet er avhengig av effektiv varetransport. Vi må sikre Norges konkurransevne. Vi må ha som mål «at det samfunnet vi overlater til våre barn og unge, er i minst like god stand som det vi selv overtok fra våre foreldre», for igjen å sitere statsministeren, her fra nyttårstalen. Noen vil kunne argumentere for at dette er bærekraftig samfunnsutvikling. Her er det opplagt rom for en bompengeetikk og etisk refleksjon rundt bærekraft og bærekraftig utvikling.

Bompengeopprør og politikk

Dersom befolkningen ikke vil betale for veiene eller kollektivtransporten er det en utfordring for fellesskapet som er etablert i byer og kommuner. Politikerne som sitter med makten har opplagt handlet utfra troen på at veger, buss og bane sammen er gode prosjekter som det er stor oppslutning om i de største byene og at det å binde byer og landsdeler sammen med effektive transportårer også er ønsket av de fleste nordmenn. Slik er det kanskje ikke lenger, i alle fall når det gjelder byene. Også her ligger kanskje en invitasjon til noen å tenke bompengeetikk og etisk refleksjon.

Etisk refleksjon i Tekna

Tekna skal etter foreningens formålsparagraf, lovenes paragraf 2, stimulere etisk refleksjon blant medlemmene. Bompengeetikken er, om den kan utvikles gjennom etisk refleksjon, høyaktuell. Medlemmer av Tekna er med dette invitert til refleksjon og debatt på bloggen. Tekna-medlemmer er engasjert i samferdsel på alle nivåer i samfunnet. Teknas etiske råd samler på dillemmaer medlemmer møter i sin arbeidshverdag. Vil du ikke engasjere deg i en offentlig debatt, men allikevel har utfordringer du mener bør komme frem er du velkommen til å ta kontakt via jmr@tekna.no så tar jeg kontakt tilbake for en prat.

Andre innspill til etisk refleksjon

Andre innspill til refleksjoner kan du kanskje finne i poster på denne bloggen, om etisk refleksjon i Tekna, om føre-var-prinsippet, om etisk refleksjon og dilemmaer, om katastrofer og etisk refleksjon, i Teknas etiske retningslinjer eller blant andre ressurser.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *