Store forretningsideer, ukjente ideskapere

Hva hadde Henry Ford og Steve Jobs felles? Jo de hadde ”gode hjelpere”. Har du hørt om James Couzens, Gil Amelio og Dennis Carter?

Virkelig store forretningsideer, som iverksettes, kjennetegnes ved at de går i mot konvensjonell visdom og forandrer også hvordan alle andre må drive produksjon og butikk. Det hevder i alle fall forfatteren av boka The Greatest Business Decisions of All Time, Verne Harnish. Men det er ikke alltid det står store ledere og navn bak slike ideer.

Ikke Henry Ford og samlebåndet. De store navnene er med, men det er ikke alltid de som legger grunnlaget for de virkelige store beslutningene. Ta Henry Ford, navnet hans er knyttet til samlebåndsproduksjon tilbake i 1913. Et stort fremskritt. Men det holdt på å gå galt. De ansatte sluttet i stadig økende omfang. De flyktet fra de smalt definerte, repeterende og fysisk krevende jobbene. James Couzens, en av Fords nære medarbeidere, foreslo radikale endringer i arbeidsbetingelsene for å stoppe flukten fra samlebåndene. Arbeidsdagen ble redusert fra ni til åtte timer. Man innførte treskiftsordning til erstatning for to skift. Dette ga nye jobber. Og mest dramatisk, man besluttet å øke grunnlønnen til mer enn det dobbelte, USD 5 per dag. Galskap sa noen da, men i løpet av et år sank den årlige turnover blant arbeiderne fra 370 % til 16 % og produktiviteten steg dramatisk. Samlebåndproduksjonen var reddet, av Couzens kreative HRM.

Intel inside. PCer lages av mange komponenter levert av like mange leverandører som er anonyme for de fleste som kjøper PC. Varemerkene i PC-markedet var frem til 1991 dominert av Apple, IBM og dess like. Under dekslet på PCene fant man stadig nye versjoner av prosessorer, men da Intels 32-bits 386 skulle erstatte 16-bits prosessoren 286 møtte man problemer. Ingen ønsket å kjøpe den. Den etablerte 286 prosessoren var blitt ”standard”, god nok mente de fleste. Det var da Intelsjefens Andy Groves tekniske assistent, Dennis Carter, kom opp med ideen vi i dag kan møter på mange PCer. Varemerket ”Intel inside” ble introdusert. Intel kunne selv profilere sine fremskritt fra 286 til 386 og senere til dagens Core og Pentium.

Steve Jobs vender tilbake. Steve Job forlot Apple i 1985 etter en krangel med styre og startet rakst ny business gjennom programvareselskapet NeXT. I 1996 var Apple på randen av konkurs, mye skyld i et operativsystem som var i ferd med gå ut på dato. Gil Amelio, som da ledet Apple, overtalte styret til å kjøpe et programvareselskap for å løse problemene og valget falt på NeXT. Jobs fulgte med på lasset og var snart på plass hos Apple igjen. I 1997 fikk Amelio sparken og Jobs overtok sjefsstolen. Vi vet i dag hvordan det gikk. Jobs reddet Apple, men hva med Amelio?

Dette innlegget bygger på en presentasjon av Harnish bok i Fortune. Det kan være er sted å starte for de som er nysgjerrige. Der kan man også lese om en annen HRM-entreprenør, indiske J.J. Irani fra Tata Steel. Det er også en overraskende og fascinerende historie.

Share on FacebookShare on LinkedInShare on Google+Share on RedditPin on PinterestEmail this to someone

Kommenter