Samvittighet, toleranse, samvittighetsfrihet og demokrati

Samvittighet, toleranse, samvittighetsfrihet og demokrati

NOU 2016:13 om samvittighetsfrihet i arbeidslivet var ute til høring frem til 1. mars i år. Samvittighet og toleranse for enkeltmenneskets behov for å følge sin samvittighet er viktig i demokratier. Men samvittighetsfritak må også møte grenser. Utredning oppfordrer til etisk refleksjon rundt samvittighet og samvittighetsfritak og er fortsatt vel verdt å lese.

Ikke bare for helsesektoren og kirken. Samvittighetsfrihet til å reservere seg mot arbeidsoppgaver i et arbeidsforhold er i dag særlig aktuelt for helsepersonell i forhold til abortinngrep. Helsepersonell kan med lov i hånd be seg fritatt for å delta ved slike inngrep og også reservere seg mot å foreta rituell omskjæring av guttebarn. Prevensjon, assistert befruktning, fosterreduksjon ved flerlingsvangerskap kan også utfordre samvittigheten til ansatte i helsesektoren. I kirken har man hatt og har utfordringer med vigsler og en sokneprest ble for noen år tilbake avskjediget for sin samvittighetsbaserte protest og oppgavenekt mot liberalisering av abortloven. Mange profesjoner har egne etiske retningslinjer som åpner for å påberope seg samvittighets- eller overbevisningsfritak. Leger og sykepleiere har det, men også advokater og journalister.

Religiøst begrunnet reservasjon mot håndtering av mat og drikke, og arbeid på religiøse helligdager, er eksempel på nye utfordringer i norsk arbeidsliv. Og i 2016 reserverte ansatte i Utlendingsdirektoratet seg mot å ta del i behandling av utsendesessaker etter den nye asylinstruksen som de mente, ut fra sin oppfatning, var i strid med Norges forpliktelser etter folkeretten.

Forskning, ny teknologi og samfunnsendring gir nye utfordringer. Bioteknologiloven gir helsepersonell reservasjonsrett mot å utføre eller assistere ved transplantasjon av fostervev. Medisinsk og bioteknisk forskning kan også bringe Teknas medlemmer i situasjoner der samvittighetsfrihet og reservasjon er aktuelt for den enkelte. Forskning på befruktede egg og fostervev er aktuelle områder. Samme gjelder gentester og genmanipulasjon og forskning på levende dyr. Rask teknologiutvikling fører med seg etiske utfordringer knyttet til datasikkerhet, personvern og kunstig intelligens som kontrollerer selvstyrte produksjons-, transport- og våpensystemer. Algoritmeetikk er et nytt etikkområde, som inviterer til avansert etisk refleksjon, som når man nå etter hvert introduserer førerløse kjøretøy. Her er og på andre områder blir Tekna-medlemmer involvert. Tidligere kunne man som arbeidstaker som regel styre unna samvittighetskonflikter ved å velge arbeidsgiver. I dag og fremover vil dette være vanskeligere. Arbeidsplasser er i stadig omløp, deles opp og slås sammen og inngår i nye sammenhenger også gjennom eierskifter.

Ingen ny lov. Arbeidsgiver har ansvar. Om en arbeidstaker nekter å utføre en arbeidsoppgave som ligger innenfor arbeids- eller oppdragsavtalen er dette i utgangspunktet brudd på plikter i arbeidsavtaleforholdet. Arbeidsgivers styringsrett og arbeidstakers arbeids- og lojalitetsplikt legger begrensinger på retten til å reservere seg av samvittighetsgrunner. Men dette fritar ikke arbeidsgiver for opptre klokt i en gitt situasjon. For en arbeidstaker vil det alltid være en løsning å avslutte arbeidsforholdet og finne seg ny arbeidsgiver. Men en arbeidsledig vil også møte begrensninger i retten til å reservere seg mot å ta visse typer arbeid. Vedkommende vil med dette kunne bryte lovens vilkår for trygdeytelser under arbeidsledighet. Noen yrkesgrupper har særlig begrenset mulighet for å reservere seg mot pålagte oppgaver. Dette gjelder militære, politi, tollvesen og dommere.

Samvittighet er personlig. Samvittighet er en personlig opplevelse. Samvittigheten kan ha som kilde religiøs tro eller religiøse forestillinger. I vårt sekulære samfunn er den likevel personlig. Samvittighet kan også ha opplevd samfunns- eller miljøansvar som utgangspunkt. Samvittigheten setter grenser for hva en person mener det er riktig å gjøre, men kan også innebære opplevelse av krav til handling. Et menneske i samvittighetskonflikt bør møtes med toleranse. Slik toleranse for annerledestanker og –tenkende, det Hannah Arendt kalte otherness, er viktig i samfunn som kaller seg demokratier. Men samfunn der noen i enhver sammenheng kan hevde at de skal tas hensyn til fordi de blir krenket eller må ha samvittighetsfritak vil ikke kunne fungere.

Moralsk og faglig integritet, og varsling. Samvittigheten henger tett sammen med vår følelse av integritet, moralsk, men også faglig. Integritet gjelder den personlige følelsen av å være «hel ved». Hva dette innebærer kan oppleves forskjellig. Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Mange varslersaker viser at det kan være forskjellige oppfatninger av hva som er kritikkverdig. At arbeidstakere har ulike samvittighet og ulik oppfatning av moralsk og/eller faglig integritet kan være en inngang til å forstå mer av konflikter på arbeidsplasser. Tillitsvalgte blir ofte involvert i slike konflikter og i varslersaker. NOU 2016:13 gir bidrag både til forståelse av og verktøy til for å forholde seg til slike utfordringer.

Etisk refleksjon rundt samvittighetsfritak. Utredningen skulle, etter mandatet for utvalget som har laget den, bidra til etisk refleksjon og praktisk hjelp til virksomheter, arbeidstakere og tillitsvalgte som har behov for å ivareta forholdet til arbeidstakeres samvittighet og virksomhetens oppgaver. Det har utvalget gjort blant annet ved å skissere en serie spørsmål som bør avklares når man som arbeidsgiver eller tillitsvalgt møter arbeidstakere i samvittighetskonflikt: Hva er grunnlaget for samvittighetskonflikten? Er dette faglig, moralsk, livssynsbestemt eller kulturelt betinget? I hvilken situasjon og handling har samvittighetskonflikten oppstått? Hvor nær er handlingen knyttet til det som faktisk oppleves som problematisk? Hvilke konsekvenser får et eventuelt samvittighetsfritak for andre? Hvilke konsekvenser får det for arbeidstaker hvis det ikke gis mulighet for reservasjon? Og til slutt: Hva er det juridiske grunnlaget for å pålegge den ansatte å utføre den aktuelle arbeidsoppgaven?

Tekna-medlemmer og samvittighetsfritak. Hvor aktuell er problemstillingen? Har du eksempler på aktuelle problemstillinger eller problemstillinger du mener kan komme i nær eller fjernere fremtid vil vi gjerne høre fra deg, i kommentarfeltet nedenfor eller til Tekna etiske råd. Du kan også følge høringen.

Share on FacebookShare on LinkedInShare on Google+Share on RedditPin on PinterestEmail this to someoneTweet about this on Twitter

Kommenter