Oljefondet og etiske utfordringer?

Oljefondet og etiske utfordringer?

Vårt Oljefond, eller Statens pensjonsfond utland (SPU) som det heter, er nå verdt over 7000 milliarder norske kroner. Ingen sammenlignbare fond er større. Det eier mer enn 2% av alle børsnoterte aksjer i Europa og mer enn 1 % globalt. Fondet er storaksjonær i Alphabet (Googles holdingselskap), Apple, Microsoft og Nestlé og i ni tusen andre selskaper i 78 land. Norge er et lite land. Men gjennom oljefondet er Norge en stor finansiell aktør internasjonalt. Med det følger utfordringer. Teknas etiske råd inviterer medlemmer til etisk refleksjon rundt fondets virksomhet. Bør vi som medlemmer engasjere oss i hva fondet driver med? Bør Tekna ha meninger om dette?

Fra oljefond til pensjonsfond. Oljefondet ble etablert i 1990 for å forvalte den norske finansielle formuen skapt av oljevirksomheten. Fondet tilføres årlig inntekter lik statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten påplusset avkastning fra fondet fratrukket inntil 4% (forventet langsiktig avkastning) av fondets verdi. Fratrukket beløp tilføres statsbudsjettet. Det er denne mekanismen man refererer til som Handlingsregelen.

Oljefondet ble omdøpt til Statens pensjonsfond utland (SPU) i 2006 og samlet under en fellesoverbygning der også Folketrygdfondet (nå Statens pensjonsfond Norge (SPN)) inngår. De siste årene har avkastningen fra SPU vært lavere enn 4%. Nivået på overføringene til statsbudsjettet er imidlertid opprettholdt og delvis økt. Navneskiftet knytter retorisk oljeformuen og fondet til fremtidige pensjonsforpliktelser og pensjonister. Grafikk som viser prognoser for fremtidige pensjonsutgifter i folketrygden og oljeformuen i fondet frem mot 2060 har vært flittig brukt av finansdepartementet som støtte for formaninger om måtehold. Det er etter denne fremstillingen byrdene fra pensjonene fra unge voksne i dag som skal bæres av oljefondet/SPU 30 til 40 år frem. Vi har altså alle egeninteresse i at SPU samler så mye penger som det bare er mulig innenfor rimelighetens grenser. Men hva er rimelig?

Du kan selv løpende følge med på oljefondets markedsverdi. De siste prognosene heller i retning av at verdien flater ut eller synker i år (2016). Forutsatt at regjeringen i årene som kommer begrenser «oljepengebruken» kan fondet øke i verdi ved at det åpnes nye felter for utvinning av olje og gass på norsk sokkel og/eller ved at man investerer i virksomheter som gir best mulig avkastning. Begge alternativ kan komme i konflikt med oppfatninger om hva som tjener «det grønne skiftet» mange mener bør komme.

Mål om høyest mulig kjøpekraft og etikkråd. SPU investerer bare i utlandet og med et mål for investeringene som er å oppnå høyest mulig internasjonal kjøpekraft for kapitalen i fondet. Med bakgrunn i denne målsettingen har man så langt konkludert med at det ikke finnes finansielle begrunnelser for å investere i delmarkeder som fornybar energi og fremvoksende markeder. Investeringen skal ideelt fordeles med 60 % i aksjer, 35 % i obligasjoner og 5 % i eiendom og infrastruktur.

SPU har eget etikkråd. Rådet arbeider etter retningslinjer for observasjon og utelukkelse for Statens pensjonsfond utland. Retningslinjene avgrenser hva rådet skal engasjere seg i. Produsenter av tobakk, produsenter og selgere av våpen kan besluttes utelukket. Samme gjelder for kullprodusenter som får mer enn 30% av sine inntekter fra termisk kull. Rådet kan også beslutte utelukkelse etter vurdering av andre sider ved virksomheter som systematiske brudd på menneskerettigheter, alvorlig miljøskade, utslipp av klimagasser, grov korrupsjon eller andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer. Vurderingen i rådet skjer i etterkant av investeringen og endelig beslutning om utelukkelse tas av Norges Bank.

Skatteparadiser, topplederlønninger og andre utfordringer. SPU bidrar ofte til oppslag i mediene. Fondet tapt 30 milliarder på de etiske reglene som utelukker investeringer i tobakksindustrien, men har store investeringer i alkoholprodusenter. Oppslagene i pressen var «Nei til røyk, ja til fyll». SPU har ca. 10 % av sine investeringer i skatteparadiser, men er også stor investor i selskaper som aktivt bruker skatteparadiser i sin skatteplanlegging. Eiendomsinvesteringene forvaltes fra Luxemburg, av skattemessige grunner. Representanter for SPU på internasjonale selskapers generalforsamlinger har stemt for bonusutbetalinger i fantasiklassen til ledelsene av selskapene.

SPU har i mediene blitt anklaget for å undergrave norsk innsats for bevare regnskoger gjennom å investere i selskaper som truer de samme skogene. Fondets investeringer i produsenter av overvåkingsutstyr som brukes flittig av totalitære regimer har vært hevdet å være på kollisjonskurs med norsk offisiell utenrikspolitikk. Dette bare for å ha nevnt noen av utfordringene som følger med det å være stor internasjonal investor.

Refleksjon rundt SPU, Grønt skifte, SIF mv. Det er på gang et forsiktig grønt skifte i SPU. Dette følger av de retningslinjene for etikkrådet nevnt ovenfor der det blant annet er åpnet for nedsalg i kullindustri og å ta klimahensyn for øvrig. Det er også åpnet for å bruke et titalls milliarder på grønne investeringer.

Noen vil kanskje mene at SPU burde være en drivkraft i et grønt skifte, men så langt er det ingen finansiell begrunnelse for dette. Fondet vil tape verdi på prioritering slike investeringer. Det er like vanskelig å begrunne andre ideelle investeringer og også disse ville gjøre det vanskeligere å tilby norske pensjonister en verdig alderdom etter 2050.

Er det verdt å reflektere rundt virksomheten i SPU? Kanskje vi kunne døpe om fondet til SIF (Statens InfrastrukturFond) med mål å sikrefremtidig vedlikehold og utvikling av en konkurransedyktig norsk infrastruktur? Så slapp vi umiddelbart å tenke på fremtidige pensjoner. Bidra gjerne med refleksjoner, meninger og fremfor alt innspill til en mer dekkende fremstilling av et særdeles alvorlig og spennende tema.

 

Share on FacebookShare on LinkedInShare on Google+Share on RedditPin on PinterestEmail this to someoneTweet about this on Twitter

En kommentar to Oljefondet og etiske utfordringer?

  1. Paul Patrick Børhaug sier:

    «Gjennom oljefondet er Norge en stor finansiell aktør internasjonalt. Med det følger utfordringer.» Det følger også ansvar. Ansvar for å lede an som en etisk aktør – ikke lede an i kampen mot det grønne skiftet gjennom investeringer i fossile industrier.

    SPU investerer i mange uetiske selskaper som bryter grunnleggende menneskerettigheter, særlig urfolksrettigheter. Det investeres i skitten industri og det er svært liten åpenhet om hvordan beslutningsprosesser tas og etikkrådets vurderinger.

    Jeg har selv sett lidelsene mange mennesker påføres gjennom virksomheten til selskaper SPU investerer i – ikke minst miljøødeleggelsene. Hadde nordmenn og norske pensjonister sett det samme, garanterer jeg at de ville skammet seg over å heve pensjon.

    Alle nordmenn bør være opptatt av oljefondets investeringer og vi bør stille krav til investeringene som gjøres og åpenhet rundt investeringsbeslutningene.

Kommenter