Når magefølelsen møter klimautfordringer

Når magefølelsen møter klimautfordringer

Pave Francis meldte seg nylig på i klimadebatten ved å advare mot alvorlige konsekvenser, særlig for verdens fattige, om vi ikke takler utfordringene som følger med økte klimagassutslipp og påfølgende temperaturøkning. I New Scientist stilte skribenten Dan Jones tidligere i høst spørsmål ved om vårt moralske kompass i det hele tatt gjør oss i stand til å takle utfordringer som dette. Han hevder med støtte fra hjerneforskeren Joshua Green at vår moral er et redskap for å løse utfordringer i hverdagen, der hovedutfordringen er å få ellers egoistiske individer til å arbeide sammen som gruppe for å kunne høste gevinstene av samarbeid.

Magefølelsesmoral og løpske vogner. Psykologen Jonathan Haidt mener å ha påvist gjennom eksperimenter at moralske overveielser ikke er rasjonelle, men snarere styrt av intuisjon og magefølelse. Noen ganger ender vi opp med å løse dilemmaer med å si at «det er bare ikke riktig». Nevnte Joshua Green har brukt hjernescanner for å studere hjerneaktiviteten hos forsøkspersoner som er blitt stilt overfor to versjoner av «løpsk-vogn-problemet» (the trolley problem). Han har påvist at de fleste vegrer seg mot å si at de kunne komme til personlig å dytte en person fra en bro ned på sporet for å stoppe en løpsk vogn for å redde fire arbeidere som er travelt opptatt lenger nede på sporet. Aversjon mot å utøve tett på og personlig vold mot et menneske vinner over «gevinsten» å redde fire andre. Langt færre vegrer seg mot å si at de vil bruke sporveksler for å redde de fire på bekostning av en person som klart vil miste livet litt lenger ned på et sidespor. Det å bruke sporveksleren føles ikke like ille. Noen vil kanskje si at en heller kunne rope, men det er altså ikke en opsjon her.

Green konkluderer sitt eksperiment med at vår moral har to innstillinger tilsvarende de man finner på digitale kameraer, automatisk og manuell. Automatikken er effektiv så lenge man er innenfor det trygge man har erfaring med, men er ikke fleksibel i forhold til nye utfordringer. Det automatiske modus er ikke egnet for utfordringer som berører millioner av fjerne, berørte, fremmede og fremtidige generasjoner. Det manuelle modus er rasjonelt og fleksibelt, men lite effektivt.

Nærsynt empati og hjernemanipulasjon. Darwin knytter moral til empati som et resultat av naturlig utvalg. Paul Bloom, professor i psykologi ved Yale hevder at empati ligner spotlight, lyser opp det som er nært og lar det utenfor ligge i mørke. Det er lettere å være empatisk overfor en ulykkelig person enn å ta inn over seg skjebnen til millioner ulykkelige. Samtidig får «her og nå» større oppmerksomhet enn det som ligger bak og frem i tid. De spontane og sterke reaksjonene på bildet av tre- år-gamle syriske Aylan Kurdi som bæres i land på stranden i Bodrum i Tyrkia er en tragisk illustrasjon på dette.

Hva så? Fiery Cushman som arbeider med moralpsykologi ved Harvard University hevder fra sitt faglige ståsted at vi som mennesker har stort potensial for å utvide vår moralske intuisjon gjennom øvelser. Offerets lidelser betyr noe. Våre egne følelser skapt av det som frembringer lidelsene betyr like mye. Dette kan være en nøkkel til forandring ifølge Cushman. Vi lærer å knytte moralsk verdi til handlinger gjennom fysiske og kjemiske prosesser koplet til hjernen. Cushman foreslår som en mulighet at vi kan manipulere disse prosessene og slik omskape våre instinktive moralske reaksjoner. Ja vel?

Slavehandel og endringskraft i skamfølelse. Kwame Anthony Appiah, filosof ved New York University, har studert hva som førte frem til slutten på slavehandelen. De rasjonelle, moralske og legale argumentene som talte mot slavehandel var velkjente lenge før handelen ble stoppet. Hva som fikk det til å tippe over var at store samfunnsgrupper begynte å føle kollektiv skam over det å være involvert i denne handelen. Antislaveri ble gjennom kampanjer til en del av britisk nasjonal identitet. Å være del av en by eller et land som i ettertid kunne fortelle at man hadde gjort noe for å få slutt på denne elendigheten var en viktig drivkraft. Appiah foreslår med dette som utgangspunkt at man for å få oppmerksomhet rundt store spørsmål bør iverksette kampanjer der man henvender seg til kollektive identiteter som borgerne i en by, i en nasjon, eller medlemmer av sosiale bevegelser. Jennifer Jacquet, som er miljøforsker ved samme universitet, argumenterer for at man kan bruke styrken som ligger i skamfølelse for å justere moralsk oppførsel i forhold til spørsmål om hvordan man best forholder seg til klimaforandringene.

Medisinert bedre moral? Filosofene Ingmar Persson ved universitetet i Gøteborg og Julian Savulescu ved universitetet i Oxford hevder at vårt moralske tankesett og hjernen vår er så fastlåst at den eneste måten vi kan unngå katastrofen på er å medisinere oss. Nyere forskning viser også at det er mulig å justere moralsk tenking med droger og hjernestimuli. Molly Crockett ved Universitetet i Oxford har vist at en medisin som vanligvis benyttes til å behandle depresjoner har som virkning at man blir mer sensitiv overfor det å utsette andre mennesker for lidelser. Studier der man direkte har påvirket hjernen viser også at man hos forsøkspersoner kan redusere stereotype oppfatninger de måtte ha av mennesker i spesielle sosiale grupper. Men det er uansett langt frem før du får kjøpe moralpiller på et apotek nær deg. Heldigvis vil mange si, for hvem skal bestemme hva som er best moral? Og hvordan skal man medisinere store grupper med best mulig moral medisin?

Manuelt modus og etisk refleksjon. Dan Jones konkluderer sammen med allerede nevnte Bloom at den eneste veien frem er å oppfordre mennesker til å bruke mer tid i manuelt modus. Det finnes ingen instinktiv vei frem til en globalt kollektiv samlet erkjennelse av at klimautfordringene må tas på alvor nå. Kanskje kan man gjøre forsøk på å dyrke frem kollektiv skamfølelse i tillegg.

I Tekna heter verktøyet man foreslår brukt i «manuelt modus» etisk refleksjon. Faggruppen Tekna Klima og Teknas Etiske råd har i samarbeid laget et kort arbeidsnotat om klima og etikk. Enda mer om etisk refleksjon finner du under «ressurser» på www.tekna.no/etikk. Andre beslektede innlegg på denne bloggen handler om «Klimaetikk – Spørsmål vi bør stille oss?» og «Ledelse og etisk refleksjon«.

Dette blogginnlegget er i hovedsak et ekstrakt av artikkelen Morality 2.0 skrevet av Dan Jones i New Scientist av 26. september 2015.

Har du refleksjoner du vil bidra med er du hjertelig velkommen til å bidra i kommentarfeltet nedenfor.

Share on FacebookShare on LinkedInShare on Google+Share on RedditPin on PinterestEmail this to someone

Kommenter