Korrupsjon – Invitasjon til meningsutveksling

Korrupsjon – Invitasjon til meningsutveksling

Mange profilerte norske selskaper har de siste årene versert i mediene som aktører i korrupsjonssaker. Den norske straffeloven fikk nye bestemmelser om korrupsjon i 2003 som vi i dag finner igjen som paragrafene 387, 388 og 389 i den nye straffeloven. Disse gjelder også for norsk virksomhet i utlandet og det er i engasjementer i utlandet at de største korrupsjonssakene er rullet opp. Hvorfor? Her er noen refleksjoner basert på medieoppslag og offentlig debatt som har fulgt i kjølvannet av disse. Tekna Etisk råd inviterer tillitsvalgte og medlemmer til etisk refleksjon rundt utfordringer Teknas medlemmer møter.

Fra «middagskorrupsjon» til internasjonal business og partnerskap. Du er ikke korrupt i Norge om du får spandert på deg en nøktern middag på restaurant. Det har norsk rett slått fast i den såkalte Middagskorrupsjonssaken. Vi har hatt noen saker der nordmenn er dømt for korrupsjon i Norge. Stikkord er Unibuss-saken og Store Norske. Det finnes flere. Men de virkelig store sakene, der mange millioner ruller, er knyttet til norske virksomheters engasjement ute. Det gjelder Statoil, Telenor, Yara og Hydro med flere. Hva er det som får millionene til å rulle, noen ganger på avveier? Hydro er med her fordi selskapet på mange måter så langt fremstår som forbilde for ryddig atferd i et forretningstilfelle som ellers inneholder alle kritiske ingredienser.

For å slippe til i et annet land forutsettes det ofte lisenser, samarbeid eller partnerskap med en virksomhet i det aktuelle landet. Statoil betalte i sin tid i følge Dagens Næringsliv 4,5 milliarder kroner i såkalte signaturbonuser for å slippe til i Angola. Pengene gikk via statsoljeselskapet Sonangol. Slikt er i utgangspunktet legitimt. I noen sammenhenger er ordningene en del av det å ta samfunnsansvar i et land som åpner sine naturressurser eller markeder for utenlandske kommersielle interesser. Også i Norge har vi ordninger som sikrer norske interesser for eksempel i oljeutvinning på norsk sokkel. Norske forsvarskontrakter plassert ute forutsetter leveranser fra norsk industri. Hvordan slike ordninger fungerer rundt omkring i verden er imidlertid kulturavhengig.

Lokal kultur for sterke nære relasjoner. I Norge er det tradisjon for at man tar vare på og stiller opp for sine barn, nær familie, nære venner og bekjente. I noen land er de kulturelle normene for dette sterkere enn hos oss og trumfer andre hensyn. Kommer man i posisjon skal man dele på makt og ressurser. Å tilby utenlandske selskaper som vil ha tilgang til naturressurser og markeder konsulenttjenester, konkurranse om lisenser, partnerskap mv. er en måte å organisere slik deling på blant noen lands styrende eliter.

Noen vil kalle slike regimer kleptokratier. Transparency International legger årlig frem en korrupsjonsindeks som bruker kraftig rød farge på land de definerer som korrupte regimer. Statoils medieomtale «korrupsjonssak» er knyttet til Angola som er rangert som nr. 163 av 168 på korrupsjonsindeksen. Telenor er via VimpelCom knyttet til Usbekistan som er nr. 153 på listen. Libya, der Yara var engasjert, var når dette skjedde nr. 131 av 179. Libya er nå enda mindre gunstig plassert. Tadsjikistan, der Hydro handlet aluminium allerede for 20 år siden kom først med på indeksen 2003 som nr. 124 av 133 land. Korrupte regimer ja, men sterke kulturelle normer som stiller krav til innhold i nære relasjoner er trolig medvirkende årsak.

Skatteregimer og skatteparadiser. Fri flyt av kapital er en av EUs fire friheter. Kapitalen skal kunne plasseres mest mulig fritt, noe som i neste omgang er til gavn for oss alle. Når Storbritannia nå vurderer å trekke seg ut av EU vurderer finansministeren å kutte selskapsskatten på de britiske øyene til under 15 %. I Norge er den til sammenligning i dag 25 %. Skattekonkurranse mellom land om denne skatten og skatteregimer i sin alminnelighet, i og utenfor EU, er utbredt og det er legitimt. De såkalte skatteparadisene spiller en viktig rolle i denne konkurransen.

Man regner med at det finnes 40 – 60 skatteparadiser eller «tax haven» i verden, litt avhengig av hvilken definisjon som legges til grunn. I sin enkleste form er dette selvstendige jurisdiksjoner med særlig lave eller ingen skatter på inntekter og formue, enkle ordninger for etablering, svak regulering, beskyttelse og hemmelighold rundt eierinteresser. I sakene ovenfor er selskaper med adresser på Gibraltar, Kypros, Sveits og De britiske jomfruøyene involvert. Alle disse regimene tilhører gruppen skatteparadiser. Selskaper etablert her fremstår som seriøse. Det er vanskelig å avdekke reelle eierforhold og eventuelle nære forbindelser til personer med innflytelse på besluttende myndigheter i de landene man involverer seg i.

Resultatkrav og lederkultur. Ledelsen i store internasjonale børsnoterte selskaper møter krav til resultater i form av utbytte og/eller økt verdi av aksjebeholdningen hos aksjonærene. Å stille slike krav til selskapene er selvsagt ok. Mange investorer forvalter for eksempel midler fra pensjonskasser som i neste omgang skal ha midler til å utbetale pensjoner. Vårt oljefond er et eksempel, selv om dette ikke investerer i norske selskaper. Oljefondet er av norske myndigheter pålagt å sikre størst mulig avkastning. Å forholde seg til krav fra slike investorer er ofte bare mulig ved å ekspandere virksomheten gjennom å få tilgang til nye ressurser og/eller markeder.

Norge kommer godt ut på den internasjonale korrupsjonsindeksen, men denne fanger ikke opp norske selskapers virksomhet i utlandet. Noen hevder på denne bakgrunn at sakene som er kommet opp de siste årene viser at vi kanskje «eksporterer korrupsjon» eller at Norges plassering på indeksen ikke er noe vi kan skryte av ute. Over 20 % av norske arbeidstakere i store selskaper mente i en undersøkelse at korrupsjon er utbredt i norsk forretningsvirksomhet. De andre nordiske landene kommer langt bedre ut. Under rettsaken nylig mot den tidligere ledelsen i Yara ble det hevdet at ledelsen hadde null-toleranse for korrupsjon. Samtidig kom det frem at ledelsen praktiserte delegasjon slik at den samme ledelsen i ettertid kunne si at man ikke visste noe om hva som foregikk. Hydro, på sin side, avsluttet sitt engasjement i Tadsjikistan da de ikke fikk oppfylt sine betingelser om avklart eierforhold hos samarbeidspartneren.

Etisk refleksjon rundt korrupsjon. Konsulentengasjementer og/eller avtaler om pengeoverføringer, land med dyp rød farge på korrupsjonsindeksen og forbindelser til skatteparadiser er kritiske ingredienser i korrupsjonsskandaler. I debatten etter de siste årenes korrupsjonsavsløringer har det vært hevdet at det er svært utfordrende å hevde null-toleranse for korrupsjon og samtidig sende ansatte ut for å etablere virksomhet i land med utbredt korrupsjon.

Korrupsjon er straffbart etter norsk lov. Korrupsjon er uønsket fordi det utfordrer rettsstatlige prinsipper og menneskerettigheter, forsinker sosial og økonomisk utvikling i de landene som er berørt, det innebærer forskjellsbehandling og urettferdighet, er konkurransevridende og en trussel for omdømmet til involverte selskap.

Ledelsens i selskapene er imidlertid under krysspress. De må forholde seg til forventninger fra eiere om utbytte og verdistigning. De møter krav fra myndigheter som kontrollerer naturressurser og markeder i landene man vurderer etablering.  De skal følge krav fra egne myndigheter i hjemlandet om å ta samfunnsansvar og selvsagt følge lovene, både hjemme og ute.

Ansatte i selskapene kan møte utfordringer på flere fronter. De kan bli gjort ansvarlig for selskapets virksomhet når denne er «ulovlig» og/eller gir omdømmetap som påvirker aksjeverdi og fremtidige muligheter. De kan komme i situasjoner der man må ta stilling til om man skal opptre som varsler, eller situasjoner der man må forsvare selskapet mot kritikk man kanskje mener er berettiget mv.

Teknas Etisk råd ønsker refleksjon blant medlemmene om slike og andre utfordringer knyttet til internasjonal virksomhet. Har du bidrag er du velkommen til å dele disse her eller i direkte kontakt med rådet. Kontaktinformasjon, etiske retningslinjer og mer om rådets arbeid finner du på Teknas nettsider. Her finner du også et case som skisserer andre utfordringer man kan møte i internasjonal forretningsvirksomhet.

Share on FacebookShare on LinkedInShare on Google+Share on RedditPin on PinterestEmail this to someoneTweet about this on Twitter

Kommenter