Klimaetikk – Spørsmål vi bør stille oss?

Klimaetikk – Spørsmål vi bør stille oss?

FNs klimapanel har lagt frem en ny rapport som beskriver konsekvensene av klimaendringene. Prognosene er blant flere økt risiko for mer sult, sykdom og død. Har vi som enkeltpersoner ansvar? Hva når vi er arbeidstakere, ledere? Teknas etiske råd har sammen med Tekna Klima laget et notat om klima og etikk som løfter frem noen spørsmål vi bør svare på.

CO2-nivå over 400 p.p.m. neste fem år. FNs klimapanel, IPCC, leverte for en tid tilbake en 2014 sider dokumentasjon på forskningsresultater rundt klimaendringer. Prognosemodellene utvikles løpende og omfatter nå blant annet, biologiske forhold i havene, kjemiske og biologiske prosesser i jordsmonn og atmosfærekjemi. Førtifem ulike modeller spiller sammen når prognosene utarbeides. Man hevder at CO2-nivåene med stor sannsynlighet vil passerer 400 p.p.m. i løpet av de neste fem årene.

Konsekvensene blir alvorlige. Nå foreligger rapporten som beskriver konsekvensene av at CO2-nivået fortsetter å stige.  De er alvorlige. Man frykter økonomiske nedgangstider, fattigdom, mer vold og krig i kampen om knappe ressurser, tap av store landområder og ekstremvær. Strømmen av flyktninger over landegrenser vil vokse. Samtidig hevdes det at det fortsatt er tid til å handle.

Noen er skeptiske. En av de mest profilerte i denne omgang har vært instituttleder Hans Borge i Stavanger. I Dagens Næringsliv og i Debatten i Litteraturhuset på nrk nylig reiste han spørsmål rundt bruken av prognosemodellene og også ved realismen i tiltaksplanene for kutt av CO2-utslipp.  Kullreservene er store og etterspørselen i land som Kina og India vil være på høyt nivå lenge, i følge Borge.

Hva mener vi og hvorfor? Verdier styrer oss i det daglige, enten vi vil eller ikke. De gir livet vårt retning. Klimautfordringene er grunnleggende, så grunnleggende at vi bør ta oss tid til å se nærmere på hvilke grunnleggende verdier som styrer våre valg, eller som vi vil skal styre dem. Etiske verdier er blant de grunnleggende verdiene. Avklaring av vårt forhold til etiske verdier gjør etisk refleksjon rundt hva disse betyr for oss enklere. Vi kan være sikrere i våre beslutninger om hva vi mener om for eksempel klimautfordringene. Har vi avklart på forhånd hva vi står for og hva som teller kan vi navigere raskere og tryggere.  Det blir enklere å leve som man lærer, ”å se seg selv i speilet”, eller med andre ord å opptre med integritet og åpenhet.

Spørsmål vi bør stille oss. Etisk refleksjon rundt handlinger vi gjør som påvirker klima starter med å stille utvalgte spørsmål. For eksempel er økonomi enkelt sagt et spørsmål om det lønner seg. Svaret her er alltid en viktig premiss for beslutninger. Er det lovlig? Som regel er det avgjørende å kunne svare positivt på det. Etisk refleksjon krever flere spørsmål og svar. Er det rettferdig? Rettferdig i forhold til alle mennesker alle steder? Hva med fremtidige generasjoner? Tar vi hensyn til at disse også skal ha et livsgrunnlag og en levestandard, minst som vår? Er usikkerheten rundt hva som faktisk kommer til å skje stor?  Hva gjør vi i så fall? Støtter vi oss til føre-var-prinsippet eller?

Teknas etiske råd har samlet bakgrunnskunnskap og spørsmål i et eget arbeidsnotat om Klima og etikk som er utarbeidet sammen med Tekna Klima. Vil du engasjere deg ytterligere kan du møte på, eller følge med på, Tekna Klimas årsmøte 8. april. Mer om Teknas etikkarbeid finner du på disse nettsidene.

Share on FacebookShare on LinkedInShare on Google+Share on RedditPin on PinterestEmail this to someone

2 kommentarer to Klimaetikk – Spørsmål vi bør stille oss?

  1. Kanskje etiske vurderingar burde vevast tettare inn i teknologistudia, eller kanskje eg bør sei inkluderast i det heile? Ein har jo ex. phil., men det er det i alle fall ingen på Gløshaugen som tar seriøst og pensum er lite relevant i høve til reelle problemstillingar me som teknologar møter.

    Eit anna stort spørsmål er når me skal innsjå at me må byrja å trappa ned fossilindustrien og satsa på andre ting. Me som teknologar har ingen unnskuldning for å ikkje forstå tal og eksponentiell vekst. Med dagens utvikling må me kutta alle utslipp momentant om kring 20 år. Me burde allereie ha vore på ein 3 % nedadgåande trend, då hadde me overhalde IPCC sine prediksjonar for kva som kan sleppast ut uten å bryta togradersmålet og fått tid til å leggja om gradvis.

    Økonomane vil nok protestera, men korleis kan me setja økonomien framføre vårt eige livsgrunnlag? Går klimaet av skaftet vil økonomien uansett gå i dass. Når me først tar til med jobben tippar eg det vil dukka opp idéar og løysingar som leiar til at økonomien klarar seg heilt fint.

  2. Mona Sætrang sier:

    Interessant introduksjon til viktige problemstillinger. Anbefales!

Kommenter