Crowdfunding eller folkefinansiering?

Crowdfunding eller folkefinansiering?

Vi snakker om det samme. Crowdfunding viser til det samme universet av mennesker som crowdsourcing eller crowdsharing gjør, alle de menneskene som er knyttet sammen på nettet og som etterspør, tilbyr, eller deler noe der. På norsk heter det nå folkefinansiering etter at tidsskriftet Magma valgte det som tittel på sitt temanummer om crowdfunding.

Folkefinansiering på ulike plattformer. Vi snakker i utgangspunkt om presentasjon av en ide på nettet og respons fra mennesker som ønsker å bidra med penger til at du får realisert ideen din. Det finnes fire typer «plattformer»: P2P-lånetjenester (person til person). Her kan personer eller selskaper gjøre rede for sitt lånebehov og utlånere kan velge å låne ut penger på det vilkår som er angitt. LendingClub og Prosper er eksempler her. Det finnes donasjonsplattformer der interesserte kan donere penger til et godt formål eller prosjekt. Gofundme og DonorsChoose er eksempler. Det finnes utbytteplattformer der de som investerer har forventning å få noe tilbake i form av symbolsk belønning eller et produkt eller en tjeneste. Kickstarter og Indiegogo er slike. Til sist har vi investeringsplattformer der bidrag formidles i bytte mot eierandeler i selskap som trenger finansiering. AngelList og CircleUp hører med i denne gruppen plattformer. For mer se Krokans artikkel i Magma. Alle hittil nevnte plattformer er utenlandske og internasjonale. Det finnes noen norske plattformer. Bidra og Newjelly er eksempler. Nye kommer til så start med et søk på nettet om du ønsker å gå videre.

Er folkefinansierng noe for deg? Folkefinansiering egner seg best som en første finansiering, tidlig, når kapitalbehovet er lite, fra noen tusen kroner og opp til noen millioner. Det du kan søke etter er, som oversikten ovenfor viser, lån som du senere betaler tilbake, donasjoner (gaver til gode formål), bidrag med forventning om gjenytelse i form av produkt eller tjeneste eller egenkapital i bytte mote eierandeler i selskapet ditt. Det siste betyr jo at du gir fra deg eierandeler i selskapet ditt og gjør du det for tidlig kan det bli lite tilbake på deg når og om du lykkes. Og kanskje er det andre finansierings- og støtteformer som vil være gunstigere for deg om du har ambisjoner om å gjøre deg rik gjennom selskapsetablering på ideen din. Mer om pro et cons ved folkefinansiering finner du i Kristin Brede Eriksens artikkel i Magma. Mer om støtteordninger finner du her.

Hva med skatt? Skatteetaten er selvsagt på saken. Skatteetaten ser på folkefinansiering som en finansieringsform som erstatter og supplerer innsamlingsaksjoner, lotterier, sponsing m.v. Avgjørende for vurdering av skatteplikt er formålet med finansieringen. I følge skatteloven er all inntekt vunnet ved arbeid eller virksomhet skattepliktig. Avgjørende er om aktivitetene som finansieres er en del virksomhet, skattefri hobby, eller om mottakeren er skattefri organisasjon eller institusjon. Konklusjonen må være at beløp innhentet gjennom folkefinansiering i noe tilfeller faktisk vil kunne fremstå som skattepliktig inntekt. Mer om skatt finner du her, men det er kanskje like greit å spørre skatteetaten på forhånd.

Crowdsourcing og annet i crowden har vært tema før på denne bloggen gjennom et innlegg om crowdsourcing og om hvordan du kan arbeide fra kjøkkenbordet. Her har vi også skrevet om mooc og hvordan du kan studere fra stuekroken.

Share on FacebookShare on LinkedInShare on Google+Share on RedditPin on PinterestEmail this to someoneTweet about this on Twitter

Kommenter