Bioteknologi, prioritering- og innovasjonsetikk

Bioteknologi, prioritering- og innovasjonsetikk

Bioteknologi er ikke en ny teknologi. «Teknologiene» som har skapt den har fulgt menneskene fra de tidligste landbruksrevolusjonene for 10000 år siden. Bioteknologi er møteplass for biologer, kjemikere og ingeniører, eller om man vil, for kjemiingeniører, biokjemikere og bioingeniører. Bioteknologi er et fagområde med nærmest ubegrensede muligheter og utfordringer, også etiske utfordringer. Teknas Etiske råd ba i vår noen ressurspersoner innenfor bioteknologi sette ord på viktige etiske dilemmaer eller utfordringer de opplever. Vi fikk høre at medieoppmerksomhet, velstand og penger styrer forskningen, om dårlige vilkår for negative forskningsresultater, om utfordringer knyttet til data om personers helse.

Mediene bestemmer. Krefttyper som rammer mange mennesker hvert år får mye oppmerksomhet i form av mediedekning, forskningsmidler og forskningsinnsats. Dette er jo ikke uventet. Men hva med de sjeldnere kreftformene? Disse påvirker ikke like mange, men er ofte og allikevel en stor påkjenning for de det gjelder. Gjør vi nok for å utvikle vår forståelse av mindre vanlige sykdoms- og krefttyper?

Forskningsjuks øker. Forskningsjuks ser ut til å være et økende problem internasjonalt. Det er skarp konkurranse om stillinger og forskningsmidler. Positive resultater «selger bedre» enn negative. De siste kan det til og med være vanskelig å få publisert. I et slikt klima kan forskere falle for fristelsen til «å pynte» på dataserier. Man glemmer at også negative resultater er viktige for å bringe forskningen videre ved for eksempel å bringe forskningen inn på nye og kanskje mer fruktbare spor.

Personinformasjonsutfordringer. Ny teknologi fører med seg nye dilemmaer. Tidligere tok det mange år å kartlegge hele genomet og kostnadene var store. Nå kan det samme gjøres i løpet av en uke for 10.000 kroner. Som forskere vil vi etter hvert sitte på enorme mengder data om pasienter. Slike data kan inneholde informasjon om arvelige mutasjoner det er betydningsfullt for den aktuelle pasient å vite om. Hva gjør vi med det?

Disse og flere utfordringer har Teknas Etiske råd samlet i et eget arbeidsnotat om bioteknologi og etikk. Her har man prøvd å sette ord på noen av de etiske tilnærmingene man kan ha til bioteknologi som forskningsområde og område for teknologi- og produktutvikling. Vi snakker om prioriteringsetikk, innovasjonsetikk og etisk data- og informasjonsforvaltning.

Prioriteringsetikk er brukt som begrep i medisin, sykepleie og i helsevesen. Det innebærer at man ikke bare skal ha ensidig fokus på likebehandling, rettferdighet og upartiskhet. Det må være rom for menneskelig skjønn i møte med den enkelte pasient. Kan vi tenke oss en tilsvarende tilnærming til de mindre vanlige sykdoms- og krefttypene? Eller er det økonomiske nytte-kost vurderinger som alene skal styre forskning og utvikling innenfor kreftforskningen?

Innovasjonsetikk. Innovasjon oppfattes normalt som noe positivt, noe som er nødvendig og som driver samfunns- og velstandsutvikling fremover. Samtidig er det ikke vanskelig å peke på negative sider ved nye produkter i form av økt forbruk, kanskje misbruk, og usikkerhet rundt konsekvenser for helse og miljø på lang sikt. I etiske refleksjoner rundt innovasjon må vi forholde oss til utfordringer i fagfelt i heftig utvikling der sterke økonomiske interesser er involvert. Her møter vi potensielt forskningsjuks i kampen om forskningsmidler. Vi må også, om mulig, være tidlig føre-var i forhold til konsekvenser av innovasjoner. Være der før økonomiske mekanismer overtar styringen og driver utviklingen videre for å sikre avkastning på kapital som allerede er skutt inn i forskning og utvikling.

Etisk informasjonsforvaltning. Forskning og utvikling innenfor bioteknologi arbeider med biologisk materiale og generer store mengder data om individer, om arvelige egenskaper og aktuell helsetilstand. Her gjelder selvsagt lover og regler for personvern og etiske retningslinjer for håndtering og bruk av informasjon. Men hvem har rettighetene til data som er generert gjennom bearbeiding av materiale og store dataserier, med stor innsats av ressurser i form av penger og personale betalt av andre? Hva gjør man med informasjon som er kommet frem på denne måten men som fortsatt kan knyttes til enkeltindivider og som inneholder opplysninger som kanskje kan være kritisk for den enkeltes fremtidige liv?

Har du synspunkter i forlengelsen av dette, eller andre innspill rundt bioteknologi og etikk er du velkommen til å dele disse med oss og andre i kommentarfeltet nedenfor. Er du interessert i etiske utfordringer innenfor andre fagområder finner du mer på Teknas etikksider.

Share on FacebookShare on LinkedInShare on Google+Share on RedditPin on PinterestEmail this to someone

Kommenter