Additiv produksjon og den tredje industrielle revolusjon

Stordriftsfordeler gjelder ikke lenger. Arbeidskraftkostnadenes andel av produksjonskostnadene synker. Produksjon nær markedene gir konkurransefortrinn når kundene krever individuelt tilpassede løsninger. Den tredje industrielle revolusjon er på gang.

I stedet for å støpe, valse, bende, stanse og kutte materialer og deretter føye sammen deler og gjenstander, bygger 3D printere deler og gjenstander ved å deponere materialer lag på lag. Produksjonsmetoden kalles derfor additiv.

Additiv produksjon på fremmarsj. Foreløpig benyttes slik produksjon for deleproduksjon og for produksjon av enklere produkter. Mange mener 3D-produksjon vil revolusjonere produksjon av mange produkter og også åpne for produksjon av helt nye. 3D-printere brukes i dag til å produsere levende vev som hud, muskelfibre og biter av blodårer. Optimistene tror at man med tiden kanskje kan ”printe ut” nyre, lever og kanskje også et hjerte og at man ved å bruke stamceller fra pasienten i ”bioprinteren” kan hindre frastøting.

Produksjon flyttes nærmere markedene. Men slik produksjon kan også få som effekt at produksjon flyttes tilbake til vestlige land og/eller nærmere markedene. 3D-produksjon vil være overlegen når det gjelder individuell tilpassing av produkter. Produksjon av et enkelt produkt og små serier vil ikke lenger gi mye høyere enhetspriser enn storskalaproduksjon. Stordriftsfordeler og lønnskostnadene blir ikke i samme grad utslagsgivende for lokalisering av produksjonen. Og ikke minst, prototyper av nye produkter kan bringes frem til mye lavere kostnad enn tidligere. 3D-produksjon, gjør det mulig for mindre produsenter å lansere nye produkter og etablere seg i konkurranse med større produsenter. Social manufacturing brukes i dag som et begrep om en slik type tilpasset produksjon der produktene finner sin form online. New York baserte Quirk er et eksempel på dette.

Den tredje industrielle revolusjon under veis. 3D-printerne er et forvarsel, men også konvensjonell produksjon blir smartere og mer fleksibel gjennom automatisering og ved hjelp av roboter som både kan ”se” og ”sanse” gjennom sensorer. Nissans fabrikk i Sunderland i England er et eksempel på dette. I 1999 produserte denne 270.000 biler med 4.500 ansatte. I 2011 passerte produksjonen 480.000 enheter. Antall ansatte hadde imidlertid bare økt til litt over 5.400. Arbeidskraftkostnadenes andel av de totale produksjonskostnadene går også her ned. Mange snakker om den tredje industreielle revolusjon.

Rask utvikling. Utømmelig tema. Endringer i produksjonsmetoder er bare en side av saken. Utvikling av produksjon og utvikling av materialer er i mange produksjons- og forskningsmiljøer det samme. Teknologisk utvikling er spennende og utfordrende. De samfunnsmessige endringene nye materialer og produksjonsmetoder kan føre med seg er minst like spennende.

Share on FacebookShare on LinkedInShare on Google+Share on RedditPin on PinterestEmail this to someoneTweet about this on Twitter

Kommenter